– Kroniske muskel- og skjelettsmerter påvirker en stor del av befolkningen

Det er begrenset kunnskap om hvordan individuelle faktorer samhandler for å påvirke muskel- og skjelettsmerter, og dette hindrer muligheten for effektiv implementering av persontilpassede tiltak

Anna Marcuzzi, forsker

– I dette prosjektet vil vi bruke data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) koblet til registerdata for å studere hvordan multimorbiditet, sosioøkonomisk status, familiehistorie med smerter og livsstilsfaktorer, alene og i kombinasjon påvirker forløpet av muskel- og skjelettsmerter, arbeidsevne og bruk av helsetjenester og medisiner hos personer med kroniske muskel- og skjelettsmerter.

Hvorfor er dette viktig?

– Kroniske muskel- og skjelettsmerter påvirker en stor del av befolkningen, og det er den dominerende årsaken til helsetap, sykefravær og overforbruk av smertestillende medikament. Gjeldende retningslinjer peker på en biopsykososial modell for muskel- og skjelettsmerter og understreker viktigheten av bedre selvhåndtering.

– Det er viktig at pasientsentrert omsorg er en sentral del av disse retningslinjene, og understreker behovet for å tilpasse behandling og råd til pasientens individuelle egenskaper og kontekst, slik som livssituasjon, ressurser og helseforhold.

– Det er begrenset kunnskap om hvordan disse individuelle faktorene samhandler for å påvirke muskel- og skjelettsmerter, og dette hindrer muligheten for effektiv implementering av persontilpassede tiltak for personer med muskel- og skjelettsmerter.

Hva ønsker dere å finne ut?

– Dette prosjektet bruker observasjonelle data og vil undersøke rollen som multimorbiditet, sosioøkonomisk status og familiehistorie av smerte kan ha på langsiktig prognose for muskel- og skjelettsmerter, samt vurdere potensielle synergistiske effekter med modifiserbare livsstilsfaktorer.

– Disse faktorene vil også bli utforsket i forhold til utfall som er svært relevante for politikkutforming og utforming av helsetjenester, som bruk av helsetjenster, forskriving av reseptbelagte opioider og risiko for smerterelatert sykefravær og arbeidshemming.

– I tillegg vil vi bruke data på ungdom til å undersøke om faktorer tidlige i livet, slik som familiens sosioøkonomiske forhold eller kroniske smerte hos foreldre, er forbundet med større sannsynlighet for kroniske muskel- og skjelettsmerter, opioidbruk og dårlig utdanningsnivå, og om dette påvirkes av livsstilsfaktorer. Resultatene vil kunne informere utviklingen av forebyggende tiltak tidlig i livsløpet.

Hvordan skal prosjektet gjennomføres? Har dere en tidsplan?

– Prosjektet vil pågå i løpet av fire år. Første kvartal vil bli allokert til å etablere brukermedvirkning og innhente data fra HUNT og nødvendig regsiterkoblinger. Deretter gjennomføres prosjektet i fire arbeidspakker som vil vare i cirka et år hver. Hver arbeidspakke er knyttet til spesifikke forskningsspørsmål som vil resultere i en vitenskapelig publikasjon. Formidlingsaktiviteter som involverer brukere og interessenter vil foregå gjennom hele prosjektets varighet.

Hva er deres hypotese?

– Vi har som formål å estimere effekter av de variablene som studeres på viktige helse- og funksjonsrelaterte utfall, og spesifiserer derfor ingen hypoteser i forkant.

Hvem har tatt initiativ til prosjektet, og hvem er involvert?

– Prosjektet er initiert av et forskerteam ved Institutt for folkehelse og sykepleie ved NTNU. Jeg (Anna Marcuzzi) er innehaveren av postdoktorstillingen. Professor Tom Nilsen er prosjektleder.

– Muskel- og skjelettforskningsgruppen ved NTNU vil bidra til kompetanse innen avanserte epidemiologiske metoder og datakoblinger knyttet til muskel- og skjelettsmerter. Leder for Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering ved St. Olavs Hospital, Dr Sigmund Gismervik, er involvert i å gi en kritisk sammenheng mellom forskningen og de kliniske gruppene som vil bidra til implementernig av funnene fra denne studien.

Stiftelsen Dam stiller krav om brukermedvirkning. Hvordan er det ivaretatt i dette prosjektet?

– Brukerrepresentanter vil være involvert i alle faser av prosjektet. I mai 2021 ble det arrangert et møte med FORMI-brukergruppen for å presentere prosjektplanen og få tilbakemelding på studiemål, studiedesign og materiale, og viktigst av alt implementerings- og formidlingsstrategier.

– Vi fikk verdifulle og konstruktive tilbakemeldinger, og deres forslag ble implementert i prosjektbeskrivelsen.

– Ved starten av prosjektet vil vi etablere en brukergruppe på 2-4 personer som vil kunne gi innspill til arbeidet og hvordan resultatene formidles. Sistnevnte aktivitet inkluderer å nå ut til pasientorganisasjoner og bistå utarbeidelse av populærvitenskapelige publikasjoner.

– Et oppstartsmøte med de involverte brukerne vil bli organisert i løpet av første kvartal etter prosjektstart for å dele og diskutere arbeidsplanen. Det vil være spesielt viktig å involvere brukerrepresentantene ved hver milepæl, når prosjektresultatene formidles, for å sikre at vi publiserer resultater og når interessenter uten at det går på bekostning av spesifikke undergrupper av pasienter.

Vi fikk verdifulle og konstruktive tilbakemeldinger fra brukerrepresentantene og deres forslag ble implementert i prosjektbeskrivelsen

Anna Marcuzzi, forsker

---