– Vi har ikke forstått hvilke motsetninger journalen bærer på

Stipendiat Hilde Flata ser på betydningen av at pasienter får innsyn i egen journal. Målet er bedre behandling innen rus og psykialtri.

I samarbeid med

For å å vri litt på Jan Erik Vold «Sannheten om journalen er at den brenner»

Hilde Flata

– Vi skal undersøke betydningen av pasienters digitale journalinnsyn i startfasen av poliklinisk behandling i psykisk helsevern og rusbehandling.

– Prosjektet har et kvalitativt design. Vi analyserer journalnotatene for å beskrive hvordan de ulike hensyn som journalen skrives under, kommer til uttrykk. Vi dybdeintervjuer pasienter og behandlere om deres subjektive erfaringer med henholdsvis å lese og skrive disse journalnotatene, og betydningen de opplever at det har for samarbeidet mellom dem.

Målet med prosjektet «Digital journalinnsyn» er kunnskap om …

  • … journalnotatene.
  • … hvordan det oppleves å lese journalnotatene mens en går i behandling.
  • … hvordan det oppleves å skrive journal når pasienten kan lese notatene underveis.
  • … betydningen journalteksten har for samarbeid mellom pasient og behandler.

Navn: Hilde Flata
Alder: 55 år
Jobb: Stipendiat ved Psykologisk Institutt (UiO), psykologspesialist ved Senter for psykisk helse og rus, Lovisenberg diakonale sykehus.
Bakgrunn: Spesialist i klinisk psykologi siden 2002, mastergrad i europeisk kultur/idéhistorie UiO 2019. Har arbeidet i psykisk helsevern og rusbehandling siden embetseksamen i psykologi i 1994.

Balansekunst

Hvorfor er dette viktig? 

– Å lese journalen kan være av stor betydning for pasienters opplevelse av seg selv, av behandlingen de går i og av forholdet til behandler. Samtidig skriver behandler journal under flere hensyn enn at pasienten skal lese denne. Det fører med seg dilemmaer i skrivingen.

– For å øke sjansen for journaler som kan fremme samarbeid i behandlingen, trenger vi erfaringsnær kunnskap. Kunnskapen kan hjelpe behandlere til å manøvrere i spenningsfeltet mellom de ulike hensyn som journalskriving skal ivareta, og å skrive journaler som pasienter har nytte av i behandling.

Å lese journalen kan være av stor betydning for pasienters opplevelse av seg selv, av behandlingen de går i og av forholdet til behandler.

Hilde Flata, stipendiat

Firedelt målsetning

Hva ønsker dere å finne ut? 

– Målet er å få kunnskap om journalnotatene, om hvordan det oppleves å lese journalnotatene mens en går i behandling, om hvordan det oppleves å skrive journal når pasienten kan lese notatene underveis, samt om hvilke betydninger som pasient og behandler erfarer at journalteksten har for samarbeidet mellom dem. 

Hvordan skal prosjektet gjennomføres? Har dere en tidsplan? 

– Jeg er stipendiat ved Psykologisk Institutt, UiO, til utgangen av 2025. Planen er å ha publisert 3 artikler om henholdsvis journaltekstene, pasientens erfaringer og behandlerne erfaringer, samt ha levert doktorgradsavhandlingen.

– Jeg er nå i gang med å rekruttere behandlere. Deretter inviteres det med en pasient fra hver av dem. Journalanalysene vil gjøres i felleskap med veilederne, og drøftes med brukermedvirkerne. Målet er å sende inn journalartikkelen i løpet av 2023.

– Som stipendiat har jeg fortløpende ansvar for å intervjue informantene og sørge for hensiktsmessig samarbeid med veiledere, brukermedvirkere og Rådet for psykisk helse, samt for å gjennomføre prosjektet innen tidsrammen.

Tidsplan

2022: Oppstart og rekruttering av deltakere.
2023: Publisere den første artikkelen (av tre).
2025: Doktorgradsavhandling.

Uvurderlig hjelp

Hvem har tatt initiativ til prosjektet, og hvem er involvert?

– Jeg tok initiativ til å lage et doktorgradsprosjekt i psykologi om pasienters digitale journalinnsyn sommeren 2019 da da jeg var ferdig med masteroppgaven i idéhistorie. Jeg kjente til arbeidet som professor i litteraturvitenskap, Petter Aaslestad, hadde gjort med historiske journaler fra Gaustad psykiatriske sykehus. Så jeg kontaktet ham, og han har blitt med videre som veileder. Hovedveileder er førsteamanuensis Hanne Weie Oddli ved Psykologisk Institutt UiO. I samarbeid har vi utformet prosjektet som tverrvitenskapelig behandlingsforskning.

– Jeg kontaktet Charlotte Elvedal hos Rådet for psykisk helse, og hun ga meg uvurderlig hjelp med å arbeide fram prosjektsøknaden til Stiftelsen Dam. Underveis har jeg også samarbeidet med Forandringsfabrikkens unge proffer. Prosjektet samarbeider med Lovisenberg diakonale sykehus og Oslo Universitetssykehus. Informantene er pasient-behandlerdyader fra disse sykehusene.

Kompetente innspill fra brukermedvirkere

Stiftelsen Dam stiller krav om brukermedvirkning. Hvordan er det ivaretatt i dette prosjektet? 

Jeg kontaktet Forandringsfabrikken etter å ha lest deres bok med råd til oss som arbeider i psykisk helsevern. Da jeg møtte dem i siste søknadsfase til Dam, gjorde deres kompetente innspill at jeg forsto betydningen av å møte pasient-informantene også før jeg leser journalen deres, og jeg endret protokollen. Senere har de hjulpet meg med å utforme pasientinvitasjonene.

– Jeg skal møte proffer derfra videre både for drøfting av intervjuguide og for å begripe funnene våre bedre. Senere håper jeg at vi kan formidle kunnskap fra studien sammen. Planen er også å ha med representanter fra Rusmisbrukernes interesseorganisasjon. Jeg har avtalt med dem at jeg skal ta kontakt i løpet av våren, slik at vi kan møtes videre sammen med Forandringsfabrikken.

Er det noe annet som er viktig for deg å formidle om ditt prosjekt?

– Jeg tror at vi ennå ikke helt har forstått hvilke motsetninger journalen bærer på. For å vri litt på Jan Erik Vold «Sannheten om journalen er at den brenner».


Søknadssammendrag

Populærvitenskapelig sammendrag

Helsepersonell er lovpålagt å føre pasientjournal der de dokumenterer pasientens helsetilstand, hva pasienten søker behandling for og hvilken behandling som gis. Pasienters digitale journalinnsyn åpner for at behandlere kan styrke samarbeidet med pasienten gjennom journalteksten, men også det motsatte. Journalen skrives under mange hensyn. I tillegg til pasienten er også andre behandlere og tilsynsmyndigheter mulige lesere med ulike forventninger til teksten. Dette er forventninger som hver for seg kan være adekvate, men som kan komme i konflikt med hverandre i utformingen av den enkelte journal. Ikke minst ved behandling av psykiske lidelser er det et sentralt spørsmål hvordan helsepersonell manøvrerer faglig i spennet mellom hva en lovmessig ført journal skal inneholde, og pasientens ønske om og behov for å bli forstått og hjulpet og være myndig i møtet med helsehjelpen. Kunnskap om journalinnsynets betydning er hittil hovedsakelig basert på spørreundersøkelser og intervju. Styrken ved den planlagte studien er det kvalitative designet der vi kombinerer en tverrfaglig analyse av journaltekster med å intervjue pasienter og behandlere om deres subjektive erfaringer med disse tekstene under behandlingen. Vi analyserer elektroniske journalnotater fra de to første månedene av behandlingsforløpet til 12–15 polikliniske pasienter i psykisk helsevern og ruspoliklinikk. Vi vil beskrive hva som kjennetegner journaltekstene, og hvordan de ulike hensynene som journalen skrives under kommer til uttrykk. Tekstanalysen ligger til grunn for dybdeintervjuene, som analyseres for å utvikle kunnskap om hva i tekstene som erfares på hvilke måter, og hvilken betydning denne erfaringen har for behandlingsrelasjonen sett i et allianseperspektiv. Vi bruker alliansemål fra et egnet instrument, WAI–SR, for å beskrive hvor god alliansen er i vårt utvalg. Forskergruppen har kompetanse fra kvalitativ terapiforskning, klinisk psykologi, litteraturvitenskap og idéhistorie. Brukerperspektivet ivaretas gjennom samarbeid med proffer fra Forandringsfabrikken og brukermedvirkere fra RIO, en landsdekkende brukerorganisasjon på rusfeltet, om fortolkningsperspektiver og formidling av resultatene. Resultatene fra studien kan bidra til økt forståelse av hva som gjør digitalt journalinnsyn til et komplekst tema for både pasienter og helsepersonell. Kunnskap om dilemmaer som oppstår i journalskrivingen, kan øke helsepersonells evne til å manøvrere i spenningsfeltet mellom ulike hensyn, og gjøre dem tryggere i å snakke med pasienten om journalen. På psykoterapifeltet vil spesifikk kunnskap om pasientjournalens betydning for behandlingsalliansen være en utvidelse av den etablerte kunnskapen innen prosessforskning om hvordan behandlingsallianse styrkes eller svekkes.

Prosjektleder

Hilde Kristin Flata

Detaljer
Program
Forskning (2021)
Prosjektnavn
Digitalt journalinnsyn
Organisasjon
Rådet for psykisk helse
Org.ledd
Universitetet i Oslo, Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Beløp Bevilget
2022: kr 781 000, 2023: kr 781 000, 2024: kr 781 000
Startdato
01.01.2022
Sluttdato
31.12.2025
Status
Under gjennomføring