Hjernetrening for barn og unge med ervervet hjerneskade
I samarbeid med
Søknadssammendrag
Kognitive vansker, særlig med styringsfunksjon («hjernens dirigent»), etter ervervet hjerneskade hos barn, kan ha negative konsekvenser for alle livets arenaer. Styringsfunksjon er generelt relatert til den overordnete styring, kontroll og modulering av atferd og mentale prosesser, og predikerer i stor grad om man vil lykkes psykososialt, akademisk og i arbeidslivet. Til tross for dette finnes det ingen standardisert behandling eller hjernetrening for barn som har vansker med styringsfunksjonen. På grunn av de betydelige negative konsekvensene dette har, bør det utvikles evidensbaserte behandlinger som målrettes mot styringsfunksjon, som utover kognisjon vil kunne ha betydning for psykisk helse, fatigue, livskvalitet, og skolefunksjon. For voksne med vansker med styringsfunksjon etter hjerneskade så har gruppebasert hjernetrening (metakognitiv strategitrening) ved bruk av Goal Management Training (GMT) vist seg å være virksomt. Vår gruppe har oversatt og tilpasset GMT til barn (pediatric GMT, pGMT). Det foreligger i dag ingen forskning på langtidseffekter av pGMT. Målet med aktuell studie er å undersøke langtidseffektene av pGMT for barn med hjerneskader og vansker med styringsfunksjon, samt utforske gjennomførbarheten til digital pGMT. Vår gruppe har nylig gjennomført et blindet randomisert kontrollert klinisk forsøk (RCT; n = 76) der effekten av pGMT ble undersøkt. pGMT (n = 38) ble sammenlignet med en mer generell form for hjernetrening med hovedfokus på psykoedukasjon (n = 38; pediatric Brain Health Workshop, pBHW). Den aktive kontrollintervensjonen ble skreddersydd for å holde ikke-spesifikke faktorer konstant. Dermed besto begge de gruppebaserte hjernetreningene av 7 økter på sykehus over 3 uker, etterfulgt av 4 uker med telefonrådgivning av deltakere, foreldre og lærere. Foreldrene til barna gjennomgikk også materialet som brukt i hjernetreningen for barna. Forelderrapportert styringsfunksjon i dagliglivet, som vurdert med spørreskjemaet Behavior Rating Inventory of Executive Function, var det primære utfallsmål. Foreløpige funn er lovende. Syttitre barn (96%) i alderen 10 til 17 år med fullførte hjernetreningen, og syttien barn (93%) fullførte oppfølgingen 6 måneder etter intervensjon. Vi har også samlet 2-års oppfølgingsdata (n = 40). For å oppnå en akseptabel utvalgsstørrelse ved 5-års oppfølgingen vil gruppene bli invitert til en digital vedlikeholdsintervensjon (booster-økt) og et fysisk møte ved 5-års datainnsamlingen. For aktuell søknad ønsker vi derfor å gjøre, samt publisere, 2- og 5-års oppfølging, med fokus på styringsfunksjon i hverdag (kognisjon), psykisk helse, fatigue, livskvalitet, og skolefunksjon. Vi ønsker også å undersøke gjennomførbarheten (feasibility) av gruppebasert digital pGMT bestående av 7 økter over 7 sammenhengende uker. Det er foreløpig planlagt 3 grupper a 4 deltakere (n =12), der barn i alderen 12-17 år med hjerneskader og vansker med styringsfunksjon vil bli rekruttert.
Søknadssammendrag
Populærvitenskapelig sammendrag
Kognitive vansker, særlig med styringsfunksjon («hjernens dirigent»), etter ervervet hjerneskade hos barn, kan ha negative konsekvenser for alle livets arenaer. Styringsfunksjon er generelt relatert til den overordnete styring, kontroll og modulering av atferd og mentale prosesser, og predikerer i stor grad om man vil lykkes psykososialt, akademisk og i arbeidslivet. Til tross for dette finnes det ingen standardisert behandling eller hjernetrening for barn som har vansker med styringsfunksjonen. På grunn av de betydelige negative konsekvensene dette har, bør det utvikles evidensbaserte behandlinger som målrettes mot styringsfunksjon, som utover kognisjon vil kunne ha betydning for psykisk helse, fatigue, livskvalitet, og skolefunksjon. For voksne med vansker med styringsfunksjon etter hjerneskade så har gruppebasert hjernetrening (metakognitiv strategitrening) ved bruk av Goal Management Training (GMT) vist seg å være virksomt. Vår gruppe har oversatt og tilpasset GMT til barn (pediatric GMT, pGMT). Det foreligger i dag ingen forskning på langtidseffekter av pGMT. Målet med aktuell studie er å undersøke langtidseffektene av pGMT for barn med hjerneskader og vansker med styringsfunksjon, samt utforske gjennomførbarheten til digital pGMT. Vår gruppe har nylig gjennomført et blindet randomisert kontrollert klinisk forsøk (RCT; n = 76) der effekten av pGMT ble undersøkt. pGMT (n = 38) ble sammenlignet med en mer generell form for hjernetrening med hovedfokus på psykoedukasjon (n = 38; pediatric Brain Health Workshop, pBHW). Den aktive kontrollintervensjonen ble skreddersydd for å holde ikke-spesifikke faktorer konstant. Dermed besto begge de gruppebaserte hjernetreningene av 7 økter på sykehus over 3 uker, etterfulgt av 4 uker med telefonrådgivning av deltakere, foreldre og lærere. Foreldrene til barna gjennomgikk også materialet som brukt i hjernetreningen for barna. Forelderrapportert styringsfunksjon i dagliglivet, som vurdert med spørreskjemaet Behavior Rating Inventory of Executive Function, var det primære utfallsmål. Foreløpige funn er lovende. Syttitre barn (96%) i alderen 10 til 17 år med fullførte hjernetreningen, og syttien barn (93%) fullførte oppfølgingen 6 måneder etter intervensjon. Vi har også samlet 2-års oppfølgingsdata (n = 40). For å oppnå en akseptabel utvalgsstørrelse ved 5-års oppfølgingen vil gruppene bli invitert til en digital vedlikeholdsintervensjon (booster-økt) og et fysisk møte ved 5-års datainnsamlingen. For aktuell søknad ønsker vi derfor å gjøre, samt publisere, 2- og 5-års oppfølging, med fokus på styringsfunksjon i hverdag (kognisjon), psykisk helse, fatigue, livskvalitet, og skolefunksjon. Vi ønsker også å undersøke gjennomførbarheten (feasibility) av gruppebasert digital pGMT bestående av 7 økter over 7 sammenhengende uker. Det er foreløpig planlagt 3 grupper a 4 deltakere (n =12), der barn i alderen 12-17 år med hjerneskader og vansker med styringsfunksjon vil bli rekruttert.