– Stadig viser ny forskning at tarmfloraen har stor betydning for helsen vår

Å leve med en kronisk og usynlig sykdom kan være svært utfordrende, og jeg håper vi kan bidra til å lette på noe av denne byrden

Eline M. Randulff Hillestad, stipendiat

– I dette prosjektet skal vi analysere data fra to norske studier på irritabel tarmsyndrom (IBS).

– I Bergen BrainGut-studie (en prospektiv kasusstudie) har deltakerne fulgt en diett lav på såkalte FODMAPs (fermenterbare karbohydrater), mens i REFIT2-studien (multisenter RCT) har deltakerne fått transplantasjon av fekalt materiale fra frisk donor.

– Vi skal bruke dataene til å studere hvordan enkelte næringsstoffer, blant annet FODMAPs, påvirker symptomlindring via endring av tarmbakteriesammensetning, og hvordan fekal transplantasjon påvirker symptomer og kosthold hos pasienter med IBS.

Hvorfor er dette viktig?

– Stadig viser ny forskning at mikroorganismene som lever i tarmen vår – tarmfloraen – har stor betydning for helsen vår. Likevel er det mye vi enda ikke vet om hvordan dette «nye organet» påvirker oss. For eksempel er IBS knyttet til en endret sammensetning av tarmbakterier, men vi vet ikke om dette er en årsak til eller en konsekvens av sykdommen.

– Over 80 prosent av dem med IBS opplever symptomer etter inntak av én eller flere matvarer, og mange ekskluderer derfor enkelte matvarer eller -grupper for å kontrollere symptomene. Maten vi spiser vil påvirke tarmbakteriesammensetningen. En lav FODMAP-diett vil bedre mageplagene hos cirka 70 prosent. Det vil si at 30 prosent ikke opplever bedring, og vi vet ikke hvorfor. Dette er en svært restriktiv diett og det er derfor viktig å kartlegge hvordan disse kostrestriksjonene påvirker symptomer, livskvalitet og tarmfloraen, og ikke minst hvem denne dietten er best egnet for.

– Pasienter som har gjennomgått fekal transplantasjon har fått en ny tarmflora fra en frisk donor, og maten pasientene spiser vil kunne påvirke sammensetningen av den nye tarmfloraen og dermed effekten av behandlingen. Per i dag finnes det lite kunnskap om hvordan pasienter på best mulig måte kan ivareta den nye tarmfloraen og hvordan de kan optimalisere oppfølgingen hjemme gjennom kosten.

– IBS rammer cirka 10-20 prosent av den norske befolkningen. Dette utgjør en stor pasientgruppe hvor hver pasient med sin IBS er unik. Derfor er det viktig å undersøke hvilke pasienter som er best egnet til de ulike behandlingene. På denne måten kan vi raskt gi en effektiv og persontilpasset behandling til hver pasient, og samtidig unngå unødvendige byrder, kostnader og tid med redusert livskvalitet som følge av sykdommen.

Hva ønsker dere å finne ut?

– Hovedmålet med prosjektet er å finne tarmbakterieprofiler som på forhånd kan forutsi behandlingseffekt av en lav FODMAP-diett, samt kartlegge hvordan kostholdet påvirker tarmbakteriesammensetning, symptomer og livskvalitet etter fekal transplantasjon.

– Vi skal kartlegge kostholdet til deltakerne svært detaljert på flere tidspunkter i begge studiene, i tillegg til å kartlegge mageplager, livskvalitet, psykologiske faktorer og fatigue/utmattelse før behandling og i oppfølgingstiden.

– Vi skal benytte oss av de nyeste analysemetodene av tarmbakterier for å se på både strukturen og funksjonen til tarmbakteriesammensetningen.

– Vi håper at resultatene fra dette prosjektet og de to inkluderte studiene vil bidra til å tette noen av kunnskapshullene når det gjelder behandling av IBS.

Hvordan skal prosjektet gjennomføres? Har dere en tidsplan?

– Doktorgradsprosjektet vil pågå over tre år. Datainnsamlingen for Bergen BrainGut-studie ble ferdig juli 2021. REFIT2-studien startet våren 2021 og vil fullføre datainnsamlingen høsten 2023. Arbeidet til doktorgradsprosjektet deles inn i tre arbeidspakker med hver sine aktiviteter, mål og planlagte artikler:

• Kartlegging av kosthold og symptomer på en lav FODMAP-diett
• Interaksjon mellom kosthold og tarmbakterier på en lav FODMAP-diett
• Interaksjoner mellom kosthold og tarmbakterier etter fekal transplantasjon

Hva er deres hypotese?

– Vi har en hypotese om at de som responderer og ikke-responderer på en lav FODMAP-diett har ulike tarmbakteriesammensetninger målt før oppstart av diett, i tillegg til å ha ulike trekk når det gjelder mageplager, psykologiske faktorer og livskvalitet.

– I tillegg har vi en hypotese om at de som responderer til fekal transplantasjon vil tåle å ha et høyere inntak av FODMAPs etter behandling enn de som ikke får effekt av slik behandling. Dette vil i så fall bety at deltakerne ikke bare opplever mindre mageplager etter behandling, men at de også kan ha et mer variert kosthold og inkludere matvarer de tidligere reagerte på.

Hvem har tatt initiativ til prosjektet, og hvem er involvert?

– Nasjonal kompetansetjeneste for funksjonelle mage-tarmsykdommer (NKFM) har tatt initiativ til prosjektet. Daglig leder ved kompetansetjenesten, Birgitte Berentsen, er min hovedveileder og leder for Bergen BrainGut forskningsgruppe. Prosjektet er forankret hos Seksjon for fordøyelsessykdommer, Medisinsk klinikk ved Haukeland Universitetssjukehus. Prof. Gülen Lied, førsteamanuensis Kurt Hanevik og PhD Peter Holger Johnsen mine biveiledere. Mage-tarmforbundet, med Mads Johansson som generalsekretær, har støttet prosjektet siden starten. 

Stiftelsen Dam stiller krav om brukermedvirkning. Hvordan er det ivaretatt i dette prosjektet?

– Brukermedvirkning har vært en del av dette prosjektet og de to inkluderte studiene helt fra starten. De to brukerne har lest gjennom protokollene og søknadene fra et tidlig stadium og kommet med kommentarer og forslag til forbedringer.

– Disse to brukerne vil fortsette å samarbeide med meg gjennom prosjektet for å tolke resultater, formulere konklusjoner og bidra til formidling av resultatene. I tillegg er prosjektet i samarbeid med pasientorganisasjonen Mage-tarmforbundet som NKFM har et langt samarbeid med. NKFM har lenge opplevd økt etterspørsel fra pasientgruppen etter informasjon og behandlingsmuligheter, og det er de tydelige signalene fra brukergruppen og medlemmer av Mage-tarmforbundet som er rammeverket rundt dette doktorgradsprosjektet. 

Er det noe annet som er viktig for deg å formidle om ditt prosjekt?

– Som kliniske ernæringsfysiolog og prosjektmedarbeider på de to inkluderte studiene har jeg fått muligheten til å møte mange mennesker med IBS. Å leve med en kronisk og usynlig sykdom kan være svært utfordrende, og jeg håper vi kan bidra til å lette på noe av denne byrden. Vi er veldig takknemlige for alle deltakerne som deltar i studiene, og ikke minst er vi svært takknemlige for Stiftelsen Dam som har gitt oss muligheten til å gjennomføre dette doktorgradsprosjektet – tusen takk!

---