Informasjonskampanje til innvandrere

Sluttrapportsammendrag

Vi har formidlet informasjon fra myndighetshold, både lokalt og nasjonalt på flere plattformer. Både gjennom KIA Velferd (norskopplæring for kvinner i 3 byer), norskkurs og språkkafeer, internasjonal kaféer og andre eksisterende aktiviteter.

I perioder med nedstenging har vi bla tatt kontakt én til én (både ved hjelp av ansatte og frivillige), ringt, opprettet grupper på whatsapp og fått deltagerne våre på digitale flater i den grad det har latt seg gjøre. Vi har hengt opp plakater og delt ut infomateriale, både i pandemiens oppstart (FHI og helsemyndighetenes egen info) og utover 2020.

Å få info på eget språk, både muntlig og skriftlig er avgjørende for å kunne føle seg trygg i en så krevende tid som vi er i. Vi vet at mange innvandrere sliter med å stole på myndighetenes informasjon. Mange kommer fra land med korrupsjon og maktmisbruk, og har opplevelse av myndighetene som maktpersoner de skal frykte.

Vi begynte derfor med å lage noen enkle videoer på 20 språk som nettopp pekte på dette; at man kan stole på at myndighetene vil oss vel. Deretter opprettet vi en egen Covid 19 side, hvor hensikten var å gjøre myndighetsinfo på forskjellige språk (tekster, lydfiler og videoer) så lett tilgjengelig som mulig. Denne infoen har vi samlet fra helsemyndighetene og andre landsdekkende organisasjoner sine hjemmesider. Vi har samlet over 40 språk på denne siden. Gjennom bruk av flagg på hovedsiden søker vi å la dem intuitivt klikke på eget flagg og der finne info på eget språk. Man trenger derfor bare ett klikk for å komme til relevant informasjon og den blir dermed mye lettere tilgjengelig enn andre myndighetssider.

Siden har vært aktivt i bruk på skolen og i alle våre aktiviteter med det formål å praktisk vise hvor man finner info på morsmål og hvordan man orienterer seg der. I tillegg har vi laget brosjyrer og plakater på 8 forskjellige språk som videreformidler helsemyndighetenes info om coronaviruset, gir info om testing, sosial distanse, samt forskjellen på isolasjon og karantene. Gjennom alt materiell henvises det videre til Helsenorge og FHI, samt kontakttelefon til legevakt og akutt nødhjelp.

Opplevelsen vi sitter igjen med etter 2020 er at deltagerne i våre aktiviteter og nettverk har blitt trygge, aktivt har engasjert seg i å stille spørsmål og at mange av dem har endret fokus i sitt syn på informasjonen som deles fra myndighetshold.

HELSEMESSIGE, SOSIALE OG ØKONOMISKE EFFEKTER/MÅLOPPNÅELSE
1. Veiledning: Vi har det siste året opplevd økt pågang i behovet for hjelp i møte med det offentlige når flere av tilbudene har blitt digitalisert eller flyttet over til telefon. Manglende digitale ferdigheter og lavt språklig nivå gjør kommunikasjon med offentlige instanser ekstra krevende. For mange deltakerne er det kultur for å møte opp på kontoret, hos NAV, boligkontoret, tannlege etc. Det er vanskeligere å forstå kommunikasjon og veiledning over telefon. Flertallet av deltakerne våre på norskkurset får støtte av NAV, de erfarer at de trenger en frivillig som kjenner systemet og kan se behovet fra begge sider for å hjelpe deltaker på best mulig måte og det har vi bistått dem med så langt det var mulig i allerede pressede stillinger.

2. Trygg infodeling. KIAs unike tillit og trygghet i nettverket vårt gjør det mulig for oss å komme tett på. Flere av deltakerne er i risikogruppen og flere har vært redde. Det har vært viktig å trygge dem på hva som er trygt og ikke. Mange deltakere kjenner nå noen som har vært eller er syke, noen har også blitt syke selv. Flere har ønsket råd om smittevern, andre har trengt å lufte utfordringer de ikke kan snakke om i eget miljø. For eksempel krysspresset mellom ønske om å overholde myndighetenes anbefalinger når de strider med behovet og/eller respekt i miljøet. Noen har også jobber innenfor helse og ønsker oppfølging rundt symptomer, testing, inkludert at man kan informere om arbeid for raskere svar, og når det er trygt å dra tilbake til jobben.

3. Forebyggende psykisk helsearbeid: Vi har i denne tiden hatt fokus på å drive forebyggende psykisk helsearbeid, både gjennom personlig kontakt og opprettelse av nye aktiviteter for å demme opp for den allerede store belastningen isolasjonen har ført med seg for mange innvandrere. Tap av nettverk og møteplasser er kritisk når nettverket er lite og den norskspråklige kompetansen er lav. Vi har opprettet mange nye aktiviteter som bla turvenn, digitalt matlagingskurs, digitale samtalegrupper, munnbindprosjekt m.m. for å forebygge isolasjon, skape mestring og formidle håp.

4. Smittevernsutstyr: Vi ser at mange av deltagerne våre bor trangbodd, er avhengige av kollektivtransport til jobb, ofte står i utsatte yrker (ressursperson i prosjektet vasker både på læringssenter og flyplassen) og kommer fra lavinntektsfamilier. Det har derfor vært viktig for oss å vise praktisk omsorg gjennom gratis tilgang på smittevernsutstyr og gi dem opplæring i hvordan sy munnbind til seg selv og andre.

ERFARINGER
Kia fikk statlige Covidmidler ( 500 000,- ) og har jobbet sammen med 5 andre landsdekkende organisasjoner. Vi valgte tidlig å trekke sammen for å snakke om oppdraget og hvordan vi skulle løse det hver for oss og sammen. Det har vært veldig nyttig og inspirerende å jobbe slik på tvers – både har samarbeidet gitt oss en bredere innsikt i bredden i arbeidet og samt en anledning til sammen spille inn til myndighetene en anbefaling til organisering av arbeidet på flere nivå (hvem bør gjøre hva?). Fasen vi nå gjennomgår i pandemien synes å ha et særlig behov for gjentakelse, utholdenhet og langsiktighet. Særlig lavt utdannet og språkfattig befolkning vil trenge hjelp til å holde fokus over tid.

---

Søknadssammendrag

Bakgrunnen er behovet for å styrke arbeidet med å nå ut med informasjon om Coronakrisen og smittevern til særlige grupper i samfunnet. KIA, sammen med Røde Kors, Folkehjelpen, Caritas og Norske Kvinners Sanitetsforening, har mottatt et oppdrag fra Kunnskapsdepartementet om å gjennomføre en slik informasjonskampanje, i samarbeid- og hver for oss, via våre nettverk og miljøer.

Målgruppen til KIA er innvandrere i norske byer som myndighetene har vanskeligheter med å nå frem til med livsviktig informasjon om smittevern i forbindelse med den pågående Coronapandemien.

KIA har en stor kontaktflate inn mot mange ulike innvandrermiljøer.

Vi bruker en erfaringsbasert formidlingsstrategi slik at budskapet blir mottatt, forstått og fulgt. Denne enkle, men effektive kommunikasjonsstrategien tar utgangspunkt i at budskapet må være riktig, sant og avstemt. For at budskapet skal ha gjennomslag må informasjonen også oppfattes som troverdig og relevant, og aktuelt av mottakeren. Det handler om tillit mellom budbringer og mottaker.For mange tverrkulturelle med liten skolebakgrunn hører man heller på helt enkel info fra en man kjenner, enn 100% seriøs, fakta- og kunnskapsbasert, og veldig riktig informasjon, fra en offentlig avsender, også om informasjonen kommer på morsmålet.

Prosjektet inndeles i tre hovedfaser:

• Forberedelsesfasen (april-mai) brukes til å kartlegge ressurser og målgrupper, logistikkbehov og designe infokampanjen.
• Gjennomføringsfase 1 (juni-juli/august) retter seg mot identifiserte innvandrermiljøer i Oslo, Drammen, Kristiansand, Stavanger, Sandnes, Bergen, Molde og Trondheim.
• Gjennomføringsfase 2 (aug-sep/november) er en justert gjennomføringsfase som setter ekstra ressurser inn der hvor behovet er størst. Det kan hende at tidsvinduet må justeres når planen treffer virkeligheten, men selvsagt ikke lenger enn det som er satt som maxtid av DAM. Forventet effekt er at informasjonen om Coronakrisen, smittevernstiltak osv. når fram, blir forstått og etterlevd i de målgruppene som KIA når frem til.