Barnas jurister

Rikke og Merete ivaretar de aller yngstes juridiske rettigheter. – Veldig meningsfullt, sier de.

To kvinner smiler til kameraet foran et skilt der det stÄr RÄdgivningshuset
Rikke Vittersten (t.v.) og Anne Merete Strandenes har bygget opp Ung rettshjelp i Bergen. De forteller om Ăžkning i antall saker, og en svĂŠrt meningsfull jobb. Foto: Hege BjĂžrnsdatter Braaten/Stiftelsen Dam

Alt fra barnevernsaker og spÞrsmÄl om tvangsekteskap, spredning av nakenbilder og muggsopp i leiligheten, til konflikt mellom barn og foreldre om hva konfirmasjonspengene skal gÄ til. Det er hverdagen for Ung rettshjelp i Bergen. De begynte Ä behandle saker i august 2021, og allerede det fÞrste Äret behandlet de godt over 200 saker.

– Det gikk jo over all forventning, sier Rikke Vittersten.

Hun er jurist og eneste fulltidsansatte i Ung rettshjelp i Bergen. I tillegg jobber leder for Gatejuristen, Merete Strandenes, 20 prosent med Ung rettshjelp. Utover det bemannes tiltaket av frivillige jusstudenter. Nedslagsfeltet er hele Vestland fylke, og ifĂžlge Vittersten og Strandenes er behovet stort.

Barnas talspersoner – ikke familiens

Ung rettshjelp er tilbud om gratis rettshjelp innenfor alle juridiske fagomrÄder, til barn og unge under 25 Är.

De bistÄr barn og unge som ikke har krav pÄ gratis advokat via fri rettshjelpsordningen, eller har andre steder Ä henvende seg. De har ingen andre steder Ä gÄ for Ä fÄ juridisk hjelp eller hjelp til Ä ivareta sine rettigheter.

Det er viktig Ă„ understreke at det ikke er snakk om juridisk bistand til familier eller foreldre.

Ung rettshjelp

  • Et tiltak i regi av Kirkens Bymisjon
  • Gir gratis rettshjelp innenfor alle juridiske fagomrĂ„der, til barn og unge under 25 Ă„r.
  • De bistĂ„r barn og unge som ikke har krav pĂ„ gratis advokat via fri rettshjelpsordningen, eller har andre steder Ă„ henvende seg.
  • Finnes i fem ulike byer, men er et nasjonalt tilbud. Se her for hvilket kontor du kan kontakte.

– Det er fĂ„ av dem under 15 Ă„r som tar kontakt med oss helt alene. Da er det i sĂ„ fall via en miljĂžarbeider, barnevernet, eller en lĂŠrer. De som er under 12 tar enten med seg foreldrene eller sĂ„ har vi kontakt med foreldrene pĂ„ vegne av barna. Men der mĂ„ vi har tunga litt rett i munnen, for Ă„ skille pĂ„ hva som gjelder barna og hva som gjelder familien, sier Vittersten, og fortsetter:

– Det perfekte eksemplet er samvĂŠrssaker hvor en mor tar kontakt og sier at det er konflikt med faren og hun Ăžnsker at barnet skal vĂŠre mer hos henne. I de tilfellene kan ikke vi gĂ„ gode for at det er til det beste for barnet, og da kan vi ikke ta saken. Men hvis barna tar kontakt selv, og si at de gjerne vil vĂŠre mer hos mor, sĂ„ kan vi veilede det barnet.

Utfordringen er at de yngste barna sjelden tar kontakt selv.

– De er jo sjelden bevisste sin egen rettsstilling, og det er jo en sĂ„rbarhet for vi Ăžnsker jo Ă„ tale barnets sak. Men hvis vi ikke kommer i posisjon til Ă„ snakke med niĂ„ringen, sĂ„ er det kjempevanskelig. Det er jo det som er vanskelig med hele rettssystemet, sier Vittersten.

Ingen reell medvirkning

I mange tilfeller er det krav i lovverket at barnet skal medvirke. Imidlertid er den reelle medvirkningen ikke alltid like godt ivaretatt. Det Ăžnsker Ung rettshjelp Ă„ gjĂžre noe med.

– Det er opp til den enkelte hvordan de klarer Ă„ sikre en reell medvirkning. I noen tilfeller er det bare sĂ„nn at man kan huke av for at noen har spurt om «hva vil du?». Men er det egentlig reell medvirkning? Kanskje har ikke barnet fĂ„tt nok informasjon eller alderstilpasset informasjon, til Ă„ kunne uttale seg om sin egen sak, sier Merete Strandenes, og fortsetter:

– Mange har ikke fĂ„tt sjansen til Ă„ snakke med en person de faktisk er trygg pĂ„. Hvis det kommer en fremmed person du aldri har sett fĂžr og spĂžr «vil du bo her eller der?», sĂ„ er det kanskje ikke helt reelt. Medvirkning er et fint ord, men det krever ganske mye Ă„ gjennomfĂžre.

Skal forebygge

Ung rettshjelp springer ut fra Gatejuristen, som er gratis rettshjelp til personer som har eller har hatt rusproblemer. MĂ„let med Ung rettshjelp er i stor grad Ă„ forebygge.

– Det som er formĂ„let er Ă„ forebygge og gi tidlig hjelp. Erfaring fra Gatejuristen viser at mange har opplevd Ă„ bli sviktet bĂ„de hjemme og fra det offentlige. Veldig mange saker har gĂ„tt under radaren, og det er jo mennesker som kunne vĂŠrt Ung rettshjelp sine klienter, dersom vi fantes pĂ„ det tidspunktet, sier Strandenes.

To kvinner snakker sammen foran et skilt der det stÄr RÄdgivningshuset
Rikke Vittersten (t.v.) er eneste fulltidsansatte i Ung rettshjelp i Bergen. Hun fÄr bistand fra Anne Merete Strandenes, som er tiltaksleder ved Gatejuristen i Bergen. Foto: Hege BjÞrnsdatter Braaten/Stiftelsen Dam

Quiz og oppsĂžkende arbeid

I tillegg til juridisk bistand i konkrete saker jobber Ung rettshjelp-teamet med oppsÞkende arbeid pÄ skoler, ungdomsklubber eller hos utekontakten. Hensikten er Ä bevisstgjÞre barn og unge om rettighetene deres.

– Vi pleier Ă„ ha quiz, og det er kjempepopulĂŠrt. Da kan vi stille spĂžrsmĂ„l som «vet du hva du har krav pĂ„ i jobb?». Eller spĂžrsmĂ„l om spredning av nakenbilder, eller «hvor skal du gĂ„ hvis du bli mobbet pĂ„ skolen?», forteller Vittersten.

Variasjonen i arbeidet er stort, men Strandenes og Vittersten er ikke i tvil om at det de gjĂžr har stor betydning.

– Barneperspektivet eller synet pĂ„ barns rettigheter har gradvis endret seg vil si de siste 10-15 Ă„rene, hvor man har blitt mye mer bevisst. Det har vĂŠrt stĂžrre interesse i fagmiljĂžene, men ogsĂ„ en utvikling generelt, sier Strandenes.

– Det er en veldig meningsfull jobb, og jeg fþler meg veldig heldig som kan jobbe med, sier Vittersten.

Ung rettshjelp bistÄr barn og unge under25 Ärmed gratis rettshjelp
tilbudet er nasjonalt og er fordelt pÄ5kontorer rundt om i landet
Allerede fĂžrste Ă„ret behandlet kontoret i bergen over200saker

SĂžknadssammendrag

Bakgrunn for prosjektet

Gjennom Gatejuristens 11 Är med gratis rettshjelp for personer med et rusproblem, har vi sett et behov for Ä nÄ barn og unge. Livet til mange av vÄre klienter kunne tatt en annen, og bedre retning dersom de hadde fÄtt hjelp tidligere. Gjennom Kirkens Bymisjons familiearbeid ser vi at sÄrbare grupper ofte mangler kunnskap om og tillit til det offentlige hjelpeapparatet. Pga. foresattes reservasjoner er det barn og unge med et reelt hjelpebehov som sjelden eller aldri benytter seg av hjelpeapparatet, og dermed gÄr glipp av hjelp og/ eller tilrettelegging som de har bruk for og rettigheter til.

MĂ„lsetting for prosjektet

Prosjektet skal forbygge problemer knyttet til helse og velferd, og bedre levekÄrene for barn og unge. Tilbudet fÞlger modellen til «Barnas jurist» i Oslo, men med en vesentlig utvidelse. For Ä nÄ yngre barn samt barn med nedsatt funksjonsevne vil vi gi gratis rettshjelp ogsÄ til deres foresatte.

MĂ„lgruppe

MÄlgruppen er vanskeligstilte og sÄrbare barn og unge.

Antall personer i mÄlgruppen som prosjektet planlegger Ä nÄ

250

Beskrivelse av tiltak/aktivitet samt gjennomfĂžring av prosjektet

Barne- og ungdomsjuristen vil gi gratis oppsÞkende rettshjelp til barn og unge etter modell fra Barnas Jurist i Oslo og Kristiansand. I tillegg er vÄrt prosjekt utvidet med en vesentlig komponent: vi vil ogsÄ bistÄ barnas foresatte. Dette er spesielt aktuelt i arbeidet med informasjon om rettigheter, men ogsÄ i tilfeller der juridisk hjelp med foresattes rettigheter er til barnas beste, eller i tilfeller der foresatte trenger hjelp i arbeidet med Ä fÄ innfridd barnets rettigheter. Ved Ä utvide prosjektet til ogsÄ Ä gjelde foresatte, vil vi kunne hjelpe barn som pÄ grunn av lav alder, nedsatt funksjonsevne ol. ikke er i stand til Ä kontakte Barne- og ungdomsjuristen selv. Prosjektet vil i stor grad baseres pÄ frivillighet. Saksbehandling og klientkontakt vil i hovedsak hÄndteres av frivillige medarbeidere med juridisk bakgrunn sammen med en fast ansatt jurist. I tillegg vil vi rekruttere erfarne jurister og advokater som kan veilede i konkrete saker ved behov for ekstra veiledning. Det konkrete arbeidet vil forgÄ dels via saksmottak pÄ kontoret, dels ved oppsÞkende arbeid pÄ skoler, fritidsaktiviteter osv, dels via sosiale medier og dels gjennom Kirkens Bymisjons omfattende kontaktnett inn imot sÄrbare barn, unge og familier.

Fremdriftsplan for prosjektet

I startfasen vil vi gjÞre tilbudet kjent blant barn, unge og familier som benytter tilbudene til Kirkens Bymisjon, Redd Barna og RÞde Kors. Dette er organisasjoner med etablerte og gode samarbeidsrelasjoner. OppsÞkende arbeid og god tilgjengelighet vil vÊre et kjennetegn ved prosjektet, og vi har et mÄl om Ä starte rettighetsinformasjon etter tre mnd forberedelser, og at vi mottar de fÞrste rettslige oppdrag innen fire mÄneder etter oppstart.

Sluttrapport

MÄlsetting, mÄlgruppe og bakgrunn for prosjektet

Barn og unge har mange rettigheter og loven skal sikre dem like muligheter. Samtidig er de avhengig av at voksne rundt dem kjenner til rettighetene og sÞrger for at de blir innfridd. Rettighetene har liten betydning dersom barnas stemme ikke blir hÞrt. Uten voksne, stÄr ofte barn og unge uten hjelp til Ä bedre sin livssituasjon. Gatejuristen i Bergen har i 14 Är gitt gratis, oppsÞkende rettshjelp. Mange av vÄre klienter manglet kunnskap om og tillit til det offentlige hjelpeapparatet. Livet til mange av dem kunne tatt en annen og bedre retning hvis de hadde fÄtt hjelp tidligere. «Barnas Jurist» ble svÊrt godt mottatt etter etableringen i Oslo i 2015, og vi Þnsket et tilsvarende tilbud i Bergen. I tillegg Þnsket vi Ä gi gratis rettshjelp til barnas foresatte der det var nÞdvendig for Ä fÄ innfridd barnets rettigheter, eller var til barnets beste pÄ andre mÄter. For Ä sikre at mÄlgruppen gode levekÄr mÄ den nÞdvendige rettshjelpen vÊre mÄlrettet, informativ, oppsÞkende og gratis.

Beskriv i hvilken grad oppsatte effektmÄl ble nÄdd (ref sÞknadsskjemaet)

HovedmĂ„let for prosjektet har vĂŠrt Ă„ forebygge problemer hos barn og unge knyttet til helse og velferd, i tillegg til Ă„ bedre deres levekĂ„r. For Ă„ oppnĂ„ dette, satte vi oss flere delmĂ„l: – I lĂžpet av prosjektperioden skal vi ha gjort oss kjent blant minst 10 relevante aktĂžrer som kan henvise saker til oss. – Innen utgangen av prosjektperioden skal vi ha gitt rettighetsinformasjon ved minst 10 skoler. – Innen utgangen av prosjektperioden skal vi ha gitt rettighetsinformasjon ved minst 5 ulike ungdomstilbud som fritidsklubber osv. samt 5 arrangementer for foresatte. – Innen utgangen av prosjektperioden skal vi ha mottatt minst 250 saker. – Innen utgangen av prosjektperioden skal vi ha bidratt til kjennskap om rettigheter om offentlige tjenester som helsestasjon, habiliteringstjeneste, avlastnings- og stĂžttekontaktordninger, barnevern osv. blant foresatte i minoritetsgrupper. Alle disse delmĂ„lene er nĂ„dd gjennom arbeidet vĂ„rt i prosjektperioden.

Antall personer i mÄlgruppen nÄdd av prosjektet

318

ProsjektgjennomfĂžring/Metode

Prosjektet har handlet om Ä etablere og drifte et oppsÞkende rettshjelptiltak for barn og unge fra 0-25 Är. Fokus pÄ arbeidsmetodikk og bruk av frivillige med juridisk kompetanse har vÊrt sentralt. Barne- og ungdomsjuristen (Ung rettshjelp etter navnebytte) ble etablert som en del av Gatejuristen, og har utgjort ett samlet juridisk fagmiljÞ. Tilbudene har hatt felles ledelse, kontor, systemer og rutiner knyttet til saksbehandling. Prosjektet har ogsÄ brukt samme modell for frivillighet. Tiltaksleder for Gatejuristen Bergen er jurist, og var ogsÄ prosjektleder for Ung rettshjelp i starten. I oppstartsfasen ble det ansatt en jurist, som sammen med leder hadde ansvaret for prosjektet. Leder hadde det overordnede ansvaret, mens den ansatte juristen opprettet samarbeid med interne og eksterne aktÞrer, rekrutterte frivillige, avtale oppsÞkende saksmottak, utarbeidet og presentere rettighetsinformasjon, produsere innhold til sosiale medier med mer. Etter fire mÄneders forarbeid, startet prosjektet med Ä gi rettshjelp og rettighetsinformasjon til mÄlgruppen. Den ansatte juristen tok over som prosjektleder underveis i prosjektperioden.

Resultater og resultatvurdering

Prosjektet har vist at gratis oppsÞkende rettshjelp til barn og unge er virkningsfullt for Ä avdekke, forebygge og redusere problemer knyttet til deres grunnleggende rettigheter og levekÄr. Det har vÊrt stor etterspÞrsel etter tilbudet, og for barn og unge som har fÄtt sine grunnleggende rettigheter oppfylt gjennom rettshjelpstilbudet har dette vÊrt av stor betydning. Vi erfarer at det er vanskelig Ä fÄ rett, hvis man ikke kan hevde sin rett. Gjennom prosjektet har vi nÄdd en mÄlgruppe med en tjeneste de ellers ikke vil hatt tilgang pÄ. Vi i har nÄdd prosjektets delmÄl. Vi har etablert et velfungerende gratis rettshjelptiltak for barn og unge som gir mÄlrettet hjelp, vi har statistikk og erfaring fra 455 saker og vi har etablert et godt og bredt samarbeid med relevante samarbeidsaktÞrer. Vi har erfart viktigheten av tilstedevÊrelse, bÄde fysisk og digitalt. Vi har gjennomfÞrt oppsÞkende aktiviteter og vÊrt med Ä videreutvikle en felles nasjonal tilstedevÊrelse pÄ sosiale medier.

Oppsummering og videre planer

Vi har erfart et stort behov for et rettshjelpstilbud tilpasset barn og unges behov. Prosjektet vil derfor viderefÞres og fortsette som et permanent tiltak hos Gatejuristen Bergen. I prosjektet har vi mÞtt mange barn og unge med et sÊrlig sterkt velferdsmessig behov for hjelp, og vi Þnsker Ä styrke arbeidet overfor: barn med minoritetsbakgrunn, barn som har kontakt med barnevernet, barn med rusproblematikk (eller er pÄrÞrende) og barn i fengsel (eller er pÄrÞrende). Disse gruppene kan ha sÊrlige utfordringer pÄ grunn av utfordringer knyttet til sprÄk, systemforstÄelse, ressurser og nettverk.

Prosjektleder

Merete Strandenes

Detaljer
Program
Helse vÄr (2021)
Prosjektnavn
Barne- og ungdomsjuristen
Organisasjon
Stiftelsen Kirkens Bymisjon
BelĂžp Bevilget
2021: kr 630 000, 2022: kr 650 000
Startdato
01.01.2022
Sluttdato
31.01.2024
Status
Avsluttet