Amming, vekt og hjerte-karsykdom
I samarbeid med
Søknadssammendrag
Prosjekttema (på norsk)
Hjerte-karsykdommer er den vanligste dødsårsaken blant kvinner og de som har født barn har en øket risiko sammenlignet med kvinner som ikke har født barn. En hypotese om at amming kan “tilbakestille” metabolismen etter de graviditeten har blitt foreslått da ammende viser større forbedringer i metabolismen og mindre risiko for hjerte-karsykdom enn de som ikke ammer. Om de positive effektene er årsaket av ammingen i seg eller vektnedgang som følger med amming har aldri vært testet. Målet med vår studie er å finne ut om amming fører til vekttap og forbedrede risikofaktorer for hjertekarsykdom og type 2-diabetes utover de forbedringene som vekttap gir. For å skille effekten av amming fra effekten av vekttap planlegger vi en eksperimentell studie der både intervensjon med intensiv ammeveiledning og vektreduksjon inngår. Metoden for vektreduksjon bygger på tidligere studier gjennomført i Gøteborg, Sverige, der har vi utviklet et kostprogram spesielt for ammende kvinner som gir bestående vektnedgang på 10% ett år etter studiestart. I en studie med 2×2 faktoriell design randomiseres kvinner til: a) intensiv ammingsveiledning b) vekttap gjennom kostbehandling, c) begge behandlinger, eller d) ingen behandling. Studien kan svare på om de to behandlingene påvirker hverandre, for eksempel forsterker hverandre. Friske gravide kvinner som før graviditeten har overvekt/fedme (BMI 25-35), og som planlegger å fullamme vil bli rekruttert via helsetasjoner i Oslo og internetannonser. Eksklusjonskriterier er blant annet sykdommer eller medisiner som påvirker blodkolesterol, blodsukker eller blodtrykk samt sykdom under graviditet, abort, dødfødsel og for tidlig fødsel. I uke 36 blir kvinnene tilfeldig fordelt på de fire behandlingene, og målinger skjer 2 uker og 6 og 15 måneder etter fødsel. Målingene inkluderer vekt, midjemål, fettprosent, energiforbruk, lipider, glukosetoleranse samt kartlegging av kost, fysisk aktivitet og amming. Målet med ammeveiledningen er å oppnå anbefalt ammingslengde. Målet med kostbehandlingen er å gå ned 6 kg i løpet av 12 hvilket anses sikkert for ammende kvinner. De fleste kvinner føder minst ett barn under sine fertil år, noe som øker risikoen for livsstilssykdommer. Amming kan for mange være en billig og lett tilgjengelig måte å redusere denne risikoen. Men, kvinner som ikke kan eller ønsker å amme utgjør en risikogruppe. Vår studie vil gi svar på om vektnedgang kan redusere risiko hos disse kvinnene og hvordan vi best kan redusere risikoen for hjerte-karsykdommer hos fertile kvinner i fremtiden. Studien er helt i linje med fokusområder for Norske kvinners sanitetsforening; Kvinners helse i et livsløpsperspektiv og forebygging av livsstilssykdommer.
Sluttrapport
Bakgrunn, målsetting og metode
Etter fødsel kan både en økning i vekt og et lavere nivå av «det gode» HDL-kolesterolet (HDL-K) være mekanismer som bidrar til økt risiko for hjerte- og karsykdom (HKS) og diabetes type 2 (DT2) blant mødre. Vektnedgang ved overvekt og fedme har vist å øke HDL-K. Amming er assosiert med bedring i risikofaktorer for HKS, inkludert høyere HDL-K. Det er uvisst om det er via vektnedgang at amming reduserer risiko for HKS og DT2. Målsetningen med prosjektet var å undersøke effekten av kostprogram, treningsprogram og ammeveiledning på vekt og risikofaktorer for HKS og DT2. I en ny analyse av en tidligere randomisert kontrollert klinisk studie så vi på effekten av et kostprogram og et treningsprogram på HDL undergrupper. I en ny randomisert kontrollert klinisk studie så vi på effekten av kostprogrammet blant 29 kvinner med KMI >30 kg/m2 på vekt og markører i blod som glukose, insulin og kolesterol. I en tredje randomisert kontrollert klinisk studie så vi på effekten av kostprogrammet og ekstra ammeveiledning, blant 156 kvinner med KMI 25-35 kg/m2 på vekt og markører i blod som glukose, insulin og kolesterol.
Sammendrag
Gjennomføringen av EVA-prosjektet (studien med kostprogram og ammeveiledning) ble forsinket med et par år, både på grunn av permisjoner, en lengre rekrutteringsprosess av forsøkspersoner enn planlagt, samt på grunn av COVID-19. COVID-19 pandemien gjorde at vi måtte pause både rekruttering samt fysiske studiebesøk over en lengre periode, siden mødre med nyfødte babyer ble regnet for å være risikopersoner for smitte. Vi mistet også en del data på grunn av manglende studiebesøk, så antall mødre som ble planlagt rekruttert til studien ble økt fra 125 til >150. Dialogen med stiftelsen DAM og Sanitetskvinnene om fremdriften ble opprettholdt under hele prosjektperioden via rapporteringssystemet. En bruker fra ammehjelpen var med i oppstarten og ga innspill til ammeintervensjonen. To ammeveiledere, hvorav den ene var ansatt på daværende Nasjonalt Kompetansesenter for Amming (og nå Helsedirektoratet), var ansvarlig for å konstruere og gjennomføre ammeintervensjonen. Siste og tredje besøk i EVA-studien var i desember 2023, så avhandling og tredje artikkel omhandler resultater som ble samlet inn på andre besøk.
Resultater og virkninger
Analysene fra LEVA-studien viste at kostprogrammet også endret fordelingen av de ulike størrelsene av HDL-partikler, endringer som trolig er fordelaktige med tanke på risiko for HKS. Treningsprogrammet hadde en mer begrenset og kortvarig effekt på fordelingen av HDL-partikler enn kostprogrammet. Kostprogrammet hadde en positiv effekt også blant kvinnene med høyere KMI enn det som har vært testet før (KMI > 30 kg/m2), ved å redusere vekt og forhindre vektoppgang. I den tredje studien (EVA-studien) var det ingen effekt av ekstra ammeveiledning ved 6 måneder, da nesten alle deltakerne ammet. Kostprogrammet ga redusert vekt og fastende glukose. Oppsummert ledet kostprogrammet til vektreduksjon og andre gunstige effekter på risikofaktorer for HKS og DT2. Da det ikke er noe tilbud om kostveiledning etter fødsel til kvinner med overvekt og fedme i dag, går de sannsynligvis glipp av en mulighet for å forebygge HKS og DT2 senere i livet. Vi ønsker å jobbe mot helsemyndighetene for å etablere et slikt tilbud i Norge, slik det har vært gjort i noen fylker i Sverige. En prosjektmedarbeider har deltatt i Kvinnehelsepodden til OUS og snakket om EVA-studien samt blogginnlegg på Forskning.no