Barn som etterlatte ved rusmiddelrelatert foreldredød
Søknadssammendrag
Populærvitenskaplig sammendrag
Ett av ti barn har foreldre som har rusmiddelproblem. I 2022 døde 716 mennesker i rusmiddelrelatert død i Norge. Barna kan ofte i flere år ha opplevd belastninger og stigmatisering relatert til forelderens rusmiddelbruk. Barnas ulike omsorgssituasjoner og oppvekstsvilkår kan gi ulike ressurser og ulike utfordringer i møte med tap og sorg. Barn som mister en nærstående ved rusmiddelrelatert død, har signifikant høyere risiko for uønskede utviklingsforløp enn de som mister noen ved naturlige dødsfall. Det finnes svært lite kunnskap om denne gruppen etterlatte, nasjonalt og internasjonalt. Prosjektets overordnede mål er å skape kunnskap om en understudert og marginalisert gruppe etterlatte i samfunnet og deres behov for hjelp og støtte. Prosjektet skal generere ny kunnskap om hvordan etterlatte barn som opplever å miste forelder ved rusmiddelrelatert død erfarer og håndterer sitt hverdagsliv. Det skal undersøkes hvilken tilgang denne gruppen barn har til hjelp og støtte i sitt hverdagsliv, fra for eksempel familiemedlemmer, jevnaldrende, trenere, helsesykepleiere og lærere i skolen eller ansatte i barnevernet. Prosjektet har som mål å utforske hvilken betydning tapet har for barnets hverdagsliv og barnets forestillinger om fremtiden. Det er et mål å bidra til et kunnskapsgrunnlag for utvikling av tiltak og kunnskapsbasert profesjonsutøvelse og utdanning. Hovedproblemstillingen for prosjektet er: Hvilken betydning har det for barn og unge å miste foreldre ved rusrelatert død og hvordan påvirker tapet deres hverdagsliv? Ettersom det finnes svært lite forskning på området vil studien være eksplorerende med vide forskningsspørsmål: 1.Hvordan opplever barn og unge å miste foreldre ved rusmiddelrelatert død? 2.Hvilken hjelp og støtte får barna og de unge i sitt hverdagsliv? 3.Hvilken betydning har rusmiddelrelatert foreldredødsfall for barn og unges hverdagsliv og fremtidsperspektiver? Studien er kvalitativ og har et eksplorerende og deskriptivt design. Det vil være et strategisk utvalg av 10-15 etterlatte barn og unge i alderen 10-23 år for å dekke variasjon i alder, kjønn, omsorgssituasjon, erfaringsbakgrunn og kunnskap. Datainnsamling baserer seg på individuelle intervju, hvor det metodisk brukes prinsipp fra «Livsformintervju», en deltakelsesorientert tilnærming som tar utgangspunkt i hverdagslivet hvor barn er handlende subjekter i møte med tapet. Material fra livsformintervju gir grunnlag for å analysere psykologiske fenomener i den sammenhengen de inngår i, ved at barnets erfarte hverdagsliv fungerer som en rammefortelling når erfaring skal fortolkes. Studien er knyttet til Høgskolen på Vestlandet sitt forskningsprosjekt «Etterlatte ved narkotikarelatert død» (END-prosjektet) som er verdens største på sitt felt og blir beskrevet som et «unikt og banebrytende arbeid» av Helsedirektoratet. Denne studien har ambisjon om å øke oppmerksomheten på etterlatte barn, ved å frembringe kunnskap som bidrar til målrettet og behovstilpasset hjelp.
