Barnas jurister

Alt fra barnevernsaker og spørsmål om tvangsekteskap, spredning av nakenbilder og muggsopp i leiligheten, til konflikt mellom barn og foreldre om hva konfirmasjonspengene skal gå til. Det er hverdagen for Ung rettshjelp i Bergen. De begynte å behandle saker i august 2021, og allerede det første året behandlet de godt over 200 saker.

– Det gikk jo over all forventning, sier Rikke Vittersten.

Hun er jurist og eneste fulltidsansatte i Ung rettshjelp i Bergen. I tillegg jobber leder for Gatejuristen, Merete Strandenes, 20 prosent med Ung rettshjelp. Utover det bemannes tiltaket av frivillige jusstudenter. Nedslagsfeltet er hele Vestland fylke, og ifølge Vittersten og Strandenes er behovet stort.

Barnas talspersoner – ikke familiens

Ung rettshjelp er tilbud om gratis rettshjelp innenfor alle juridiske fagområder, til barn og unge under 25 år.

De bistår barn og unge som ikke har krav på gratis advokat via fri rettshjelpsordningen, eller har andre steder å henvende seg. De har ingen andre steder å gå for å få juridisk hjelp eller hjelp til å ivareta sine rettigheter.

Det er viktig å understreke at det ikke er snakk om juridisk bistand til familier eller foreldre.

– Det er få av dem under 15 år som tar kontakt med oss helt alene. Da er det i så fall via en miljøarbeider, barnevernet, eller en lærer. De som er under 12 tar enten med seg foreldrene eller så har vi kontakt med foreldrene på vegne av barna. Men der må vi har tunga litt rett i munnen, for å skille på hva som gjelder barna og hva som gjelder familien, sier Vittersten, og fortsetter:

– Det perfekte eksemplet er samværssaker hvor en mor tar kontakt og sier at det er konflikt med faren og hun ønsker at barnet skal være mer hos henne. I de tilfellene kan ikke vi gå gode for at det er til det beste for barnet, og da kan vi ikke ta saken. Men hvis barna tar kontakt selv, og si at de gjerne vil være mer hos mor, så kan vi veilede det barnet.

Utfordringen er at de yngste barna sjelden tar kontakt selv.

– De er jo sjelden bevisste sin egen rettsstilling, og det er jo en sårbarhet for vi ønsker jo å tale barnets sak. Men hvis vi ikke kommer i posisjon til å snakke med niåringen, så er det kjempevanskelig. Det er jo det som er vanskelig med hele rettssystemet, sier Vittersten.

Ingen reell medvirkning

I mange tilfeller er det krav i lovverket at barnet skal medvirke. Imidlertid er den reelle medvirkningen ikke alltid like godt ivaretatt. Det ønsker Ung rettshjelp å gjøre noe med.

– Det er opp til den enkelte hvordan de klarer å sikre en reell medvirkning. I noen tilfeller er det bare sånn at man kan huke av for at noen har spurt om «hva vil du?». Men er det egentlig reell medvirkning? Kanskje har ikke barnet fått nok informasjon eller alderstilpasset informasjon, til å kunne uttale seg om sin egen sak, sier Merete Strandenes, og fortsetter:

– Mange har ikke fått sjansen til å snakke med en person de faktisk er trygg på. Hvis det kommer en fremmed person du aldri har sett før og spør «vil du bo her eller der?», så er det kanskje ikke helt reelt. Medvirkning er et fint ord, men det krever ganske mye å gjennomføre.

Skal forebygge

Ung rettshjelp springer ut fra Gatejuristen, som er gratis rettshjelp til personer som har eller har hatt rusproblemer. Målet med Ung rettshjelp er i stor grad å forebygge.

– Det som er formålet er å forebygge og gi tidlig hjelp. Erfaring fra Gatejuristen viser at mange har opplevd å bli sviktet både hjemme og fra det offentlige. Veldig mange saker har gått under radaren, og det er jo mennesker som kunne vært Ung rettshjelp sine klienter, dersom vi fantes på det tidspunktet, sier Strandenes.

Quiz og oppsøkende arbeid

I tillegg til juridisk bistand i konkrete saker jobber Ung rettshjelp-teamet med oppsøkende arbeid på skoler, ungdomsklubber eller hos utekontakten. Hensikten er å bevisstgjøre barn og unge om rettighetene deres.

– Vi pleier å ha quiz, og det er kjempepopulært. Da kan vi stille spørsmål som «vet du hva du har krav på i jobb?». Eller spørsmål om spredning av nakenbilder, eller «hvor skal du gå hvis du bli mobbet på skolen?», forteller Vittersten.

Variasjonen i arbeidet er stort, men Strandenes og Vittersten er ikke i tvil om at det de gjør har stor betydning.

– Barneperspektivet eller synet på barns rettigheter har gradvis endret seg vil si de siste 10-15 årene, hvor man har blitt mye mer bevisst. Det har vært større interesse i fagmiljøene, men også en utvikling generelt, sier Strandenes.

– Det er en veldig meningsfull jobb, og jeg føler meg veldig heldig som kan jobbe med, sier Vittersten.

---