Barns rettssikkerhet i asylvurderingen

Søknadssammendrag

Bakgrunn for prosjektet

Barn som søker asyl i Norge møter et system som skal ta beslutninger som får vidtrekkende konsekvenser for livet og fremtiden deres. Asylintervjuet er muligheten barnet har til å fremme sin sak og utlendingsmyndighetene skal vurdere om barnet har et asylgrunnlag. Asylintervjuet kan også være en stor påkjenning for barn som ofte har opplevd traumatiserende hendelser i hjemlandet og på flukten til Norge. Det er derfor avgjørende at asylintervjuet gjennomføres på en god måte. Måten dette intervjuet gjennomføres på kan ha stor betydning for barnets helse og mestring av egen livssituasjon.

Målsetting for prosjektet

Bidra til å styrke barn som søker asyl sin helse og mestring av egen livssituasjon gjennom å bedre deres rettsikkerhet i asylfasen. Dette skal gjøres ved å kartlegge alternative former for høring av barn i asylsaken, og utvikle et forslag til ny modell hvor barns rettsikkerhet blir bedre ivaretas,

Målgruppe

Justis- og beredskapsdepartementet, Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda, politiske partier. Indirekte målgruppe er barn og unge som søker asyl i Norge.

Antall personer i målgruppen som prosjektet planlegger å nå

2000

Beskrivelse av gjennomføring og metode for prosjektet

Metode og gjennomføring – Redd Barna vil engasjere en prosjektmedarbeider i 5 måneder som vil jobbe tett med våre rådgivere asyl og flyktningbarn. Prosjektmedarbeideren vil: – Besøke Island og innhente informasjon og læring om hvordan Island gjennomfører asylintervjuer av barn ved bruk av barnehusmodellen. – Innhente informasjon om barnehusmodellen i Norge og undersøke eventuelle relevante erfaringer som kan overføres til hvordan asylintervjuet av barn kan forbedres – Vi vil snakke med fem saksbehandlere i utlendingsforvaltningen om saksbehandlingsrutiner vedrørende kartlegging av barns situasjon og deres vurderinger av dette, samt fått beskrivelser av dilemmaer de støter på underveis. – Vi vil snakke med fem barn som har gjennomgått asylintervjuet for å lære fra deres egne erfaringer, samt involvere dem i å få innspill til hvordan en modell basert på erfaringer fra Island og barnehusene i Norge kan fungere som modell for asylintervjuet av mindreårige. – På bakgrunn av informasjonsinnhentingen, vil vi utvikle forslag til en ny modell til hvordan asylintervjuet av barn kan forbedres og bedre ivareta barns rettigheter. Modellen skal samles i en enkel rapport.

Fremdriftsplan for prosjektet

Januar Kartlegge litteratur og annet skriftlig materiale Planlegge reise og intervjuer Februar/mars: Reise til Island og gjennomføring av intervjuer Besøke barnehus i Norge, utlendingsforvaltningen, barn og ungdom April Ferdigstille skisse av modell og bearbeide innspill fra barn Mai Siste gjennomlesninger og justeringer og Lansering Etter prosjektperioden Påvirkningsarbeid med utgangspunkt i kartleggingen og anbefalingene

Sluttrapport

Målsetting, målgruppe og bakgrunn for prosjektet

Kartleggingen undersøker om det er noe vi kan lære av «barnehusmodellen» for å styrke ivaretakelsen av barns rettssikkerhet ved høring av barn i saker om beskyttelse, i tråd med FNs barnekonvensjon. Vi har spesielt sett til erfaringer fra Island hvor asylintervjuet med enslige mindreårige gjennomføres på barnehuset. «Barnehusmodellen» er en modell som opprinnelig ble utviklet på Island for å sikre en mer barnevennlig og tverrfaglig prosess for å etterforske mistenkte tilfeller av seksuelle overgrep mot barn. Modellen har langt på vei vist seg å være vellykket i å sikre et tryggere miljø for høring av barn. Vår innfallsvinkel i denne kartleggingen har ikke vært om praksis på Island kan direkte overføres til Norge, men å undersøke om det er elementer fra «barnehusmodellen» og erfaringer fra Island som er overførbart til høring av barn i saker om beskyttelse i Norge.

Beskriv i hvilken grad oppsatte effektmål ble nådd (ref søknadsskjemaet)

Prosjektet har nådd oppsatte effektmål. Vi har innhentet informasjon og erfaringer fra” “barnehusmodellen,” drøftet hva som er overførbart til norsk kontekst og høring av barn i saker om beskyttelse. Basert på informasjonsinnhentingen og analysen har vi utarbeidet et konkret og helhetlig forslag til endringer som kan styrke ivaretakelsen av barns rettigheter i forbindelse med høring av barn i saker om beskyttelse. Den største utfordringen i gjennomføringen av prosjektet har vært koronapandemien som har betydd at det var vanskeligere å få gjennomført intervjuer med barn på grunn av smittevernhensyn og reiserestriksjoner. Islandsreisen fikk vi heldigvis gjennomført før restriksjoner ble innført i Norge, og de fleste av intervjuene med voksne har gått fint å gjennomføre via Teams.

Antall personer i målgruppen nådd av prosjektet

400

Prosjektgjennomføring/Metode

Vi har besøkt Island for å innhente informasjon om hvordan «barnehusmodellen» brukes til å høre enslige mindreårige asylsøkere gjennom intervjuer med utlendings – og barnevernsmyndighetene og frivillige organisasjoner. Til sammen syv barn og ungdom har bidratt til arbeidet med rapporten. De har på bakgrunn av sine egne erfaringer kommet med tanker og anbefalinger til hva de mener er viktig for å skape et trygt miljø for høring av barn i saker om beskyttelse. Videre har vi innhentet kunnskap og erfaringer om dagens praksis gjennom intervjuer med informanter fra utlendingsdirektoratet (UDI), representanter til enslige mindreårige, samt informanter fra barnehusene i Norge. I dokumentstudiene inngår en komparativ utredning av rettsgrunnlaget for høring av barn i saker om beskyttelse og tilrettelagt avhør. Videre har vi gått gjennom litteratur på feltet. Bruk av referansegruppe har også vært en viktig metode i prosjektet. Referansegruppen har bestått av representanter fra forvaltningen, frivillige organisasjoner og enkeltpersoner med ekspertise på fagfeltet.

Resultater og resultatvurdering

Kartleggingsprosjektet har innhentet ny kunnskap om asylprosessen for enslige mindreårige asylsøkere er på Island, og drøftet om det er noe vi kan lære av “barnehusmodellen” for å styrke ivaretakelsen av barns rettigheter i forbindelse med høring av barn i saker om beskyttelse i Norge. Resultatet er samlet i en rapport som inneholder anbefalinger til konkrete endringer. Oppsummert er Redd Barnas konklusjon at «barnehusmodellen» ivaretar hensynet til barnets beste og retten til å bli hørt på en mer tilfredsstillende måte, og at utlendingsforvaltningen bør legge seg på et nivå som i større grad svarer til ordningen med høring av barn på Barnehusene. Redd Barna anbefaler at det opprettes et eget senter for barn i asylprosessen, inspirert av “barnehusmodellen” som gjennom å redusere stress og utrygghet hos barnet, og gjennom å bidra til bedre informasjonsdeling og tverrfaglig samarbeid, vil føre til en mer effektiv prosess og styrke barnets rettssikkerhet.

Oppsummering og videre planer

Redd Barna vil jobbe videre med anbefalingene i rapporten, og har allerede løftet noen av dem i møter med utlendingsforvaltningen. Videre vil vi distribuere dem gjennom Redd Barnas politiske påvirkningsarbeid for å sikre rettighetene til barn som søker asyl i Norge. Vi vil blant annet arrangere et seminar og rundebordskonferanse for utlendingsforvaltningen for å diskutere rapportens funn og anbefalinger. Vi vil også dele et sammendrag av rapporten på engelsk gjennom vårt internasjonale nettverk slik at rapporten kan bidra inspirasjon og utvikling på europeisk nivå.