Bruk av prevensjonsmidler blant Somalier

En oktobermorgen i 2017 fikk forsker Abdi Ali Gele en litt annen start på dagen enn forventet. Da troppet Stiftelsen Dam og Norske Kvinners Sanitetsforening opp på kontoret hans på NAKMI/Aker sykehus, med sjekk og blomster.

Abdi Ali Gele ble overrasket med penger til sitt forskningsprosjekt av Stiftelsen Dam ved generalsekret√¶r, Hans Christian Lillheagen og fagsjef Eli Drivdal (t.v.), og seniorr√•dgiver i Norske Kvinners Sanitetsforening, Elisabeth Sw√§rd. Foto: Hege Bj√łrnsdatter Braaten

Gele var den eneste som fikk midler til et seniorforsker-prosjekt i 2018, og overraskelsen i oktober markerte starten på Geles komperative studie, der han ser på holdninger til bruk av prevensjon blant somaliere i Norge og Somalia.

Han har tidligere forsket p√• holdninger til kj√łnnslemlestelse blant somaliere bosatt i Norge og i Somalia. Ogs√• dette prosjektet fikk midler av Stiftelsen Dam, og studien vakte oppmerksomhet da den viste at det var en markant nedgang i antall som var positive til √• omskj√¶re d√łtrene sine blant somaliere bosatt i Norge.

Sammendrag

Et flertall av somaliske kvinner vil ha flere barn, og forst√•else og tillit til moderne prevensjonsmidler er lav for kvinner, inkludert de som er mest motiverte for √• unng√• svangerskap. Myter og misoppfatninger om prevensjonsmidler og lav utnyttelse av moderne prevensjon ble ogs√• rapportert fra somaliske kvinner i Europa og Nord-Amerika. Derfor har forskning p√•/oppmerksomhet rundt dynamikken i fruktbarhetspreferanser og holdninger til og bruk av moderne prevensjonsmidler en avgj√łrende betydning for √• forbedre tilgangen til reproduktiv helseinformasjon og tjenester for innvandrerkvinner av somalisk opprinnelse i Norge. I lys av dette Vi vil gjennomf√łre en multi-metode unders√łkelse som kombinerer kvantitative og

kvalitative data, og registerdata, for å måle

fruktbarhets√łnsker, abortforekomst, og holdninger til og bruk av prevensjonsmidler blant somaliske kvinner i Oslo, Akershus og Mogadishu. Vi vil bruke ‚Äúrespondent driven sampling‚ÄĚ og ‚Äúsystematic random sampling‚ÄĚ for √• rekruttere kvinner i Norge og i Somalia, i tillegg til ‚Äúpurposive sampling‚ÄĚ for deltakere i den kvalitative delen. Vi vil bruke strukturerte sp√łrreskjema for √• innhente kvantitative data, og ustrukturerte intervjuer for den kvalitative delen. Data om abort vil bli innhentet fra tre sykehus i Oslo og Akershus. Resultatet av denne studien vil √łke kunnskapen om reproduktive helsebehov hos innvandrerkvinner, noe som er viktig for prim√¶rhelsetjenesten i den hensikt √• gi kultureltilpassede, reproduktive helsetjenester til somaliske innvandrerkvinner

S√łknadssammendrag

Populærvitenskapelig prosjektsammendrag

Et flertall av somaliske kvinner vil ha flere barn, og forst√•else og tillit til moderne prevensjonsmidler er lav for kvinner, inkludert de som er mest motiverte for √• unng√• svangerskap. Myter og misoppfatninger om prevensjonsmidler og lav utnyttelse av moderne prevensjon ble ogs√• rapportert fra somaliske kvinner i Europa og Nord-Amerika. Derfor har forskning p√•/oppmerksomhet rundt dynamikken i fruktbarhetspreferanser og holdninger til og bruk av moderne prevensjonsmidler en avgj√łrende betydning for √• forbedre tilgangen til reproduktiv helseinformasjon og tjenester for innvandrerkvinner av somalisk opprinnelse i Norge. I lys av dette Vi vil gjennomf√łre en multi-metode unders√łkelse som kombinerer kvantitative og kvalitative data, og registerdata, for √• m√•le fruktbarhets√łnsker, abortforekomst, og holdninger til og bruk av prevensjonsmidler blant somaliske kvinner i Oslo, Akershus og Mogadishu. Vi vil bruke ‚Äúrespondent driven sampling‚ÄĚ og ‚Äúsystematic random sampling‚ÄĚ for √• rekruttere kvinner i Norge og i Somalia, i tillegg til ‚Äúpurposive sampling‚ÄĚ for deltakere i den kvalitative delen. Vi vil bruke strukturerte sp√łrreskjema for √• innhente kvantitative data, og ustrukturerte intervjuer for den kvalitative delen. Data om abort vil bli innhentet fra tre sykehus i Oslo og Akershus. Resultatet av denne studien vil √łke kunnskapen om reproduktive helsebehov hos innvandrerkvinner, noe som er viktig for prim√¶rhelsetjenesten i den hensikt √• gi kultureltilpassede, reproduktive helsetjenester til somaliske innvandrerkvinner

Sluttrapport

Bakgrunn, målsetting og metode

Et flertall av somaliske kvinner √łnsker √• f√• flere barn og deres forst√•else til moderne prevensjonsmidler er lav. Flere har ikke tillit til prevensjonsmidler, inkludert de som er mest motivert til √• unng√• svangerskap. Myter og misoppfatninger om prevensjonsmidler, og lav utnyttelse av moderne prevensjon ble ogs√• rapportert fra somaliske kvinner i Europa og Nord-Amerika. Derfor har forskning p√•/oppmerksomhet rundt dynamikken i fruktbarhetspreferanser og holdninger til og bruk av moderne prevensjonsmidler en avgj√łrende betydning for √• forbedre tilgangen til reproduktiv helseinformasjon og tjenester for innvandrerkvinner av somalisk opprinnelse i Norge. I lys av dette har vi gjennomf√łrt en studie som kombinerer kvantitative, og kvalitative metoder for √• unders√łke fruktbarhetspreferanser, holdninger og praksis (mot) vedr√łrende familieplanlegging og moderne prevensjonsmidler blant somaliske innvandrere i Oslo og Akershus, og vi sammenligne dem med deres opprinnelige befolkning i Mogadishu. M√•let var √• unders√łke forskjellen mellom somaliske kvinner i Norge og kvinner i Somalia med hensyn til fruktbarhetspreferanser og prevensjonsbruk. Vi brukte ¬ęrespondent driven sampling¬Ľ (RDS) for √• rekruttere kvinner i Norge og i Somalia, i tillegg til ¬ępurposive sampling¬Ľ for deltakerne i den kvalitative delen av studien. Resultatet av denne studien vil √łke kunnskapen om reproduktive helsebehov hos innvandrerkvinner.

Sammendrag

Prosjekt ble gjennomf√łrt som planlagt og med form√•let slik ble skissert i s√łknaden. Vi har samlet b√•de kvantitativ og kvalitativ data fra Oslo og Mogadishu og har diskutert gjennomf√łringen med brukerorganisasjoner i b√•de Somalia og Norge. Vi hadde veldig tett samarbeid med brukerne gjennom hele prosjekt og i alle prosesser. Videre har vi hatt ogs√• tett samarbeid og diskusjon om prosjekt gjennomf√łringen med s√łkerorganisasjonen N.K.S. Prosjektet var implementert i samarbeid med brukere og deres anbefalinger var inkluderte i prosjekt.

Resultater og virkninger

Resultatene viser at de flest somalisk kvinner bruker ikke moderne prevensjonsmidler selv om de har stor behov for det. Studien fant flere barrierer som hindrer kvinner fra prevensjonsbruk. Disse inkluderer mangel p√• informasjon, spr√•kproblem, religi√łse √•rsaker, sosialt press og kj√łnnsroller. Kunnskapen skal brukes for √• forbedre tilgang til reproduktiv helsetjeneste blant somalisk kvinner. Vi har presentert resultatene fra denne studien til ulike konferanser b√•de nasjonale og internasjonalt og har holdt fire informasjons seminar hvor vi presenterte resultatet til somaliere i Norge. Videre har Folkehelseinstituttet organisert en seminar om prevensjonsbruk blant innvandrerkvinner hvor b√•de innvandrerorganisasjoner og Kommunene har deltatt.

Vitenskapelige publikasjoner og innsendte manuskript (siden oppstart)

PLOS
PLOS

Prosjektleder

Abdi Ali Gele

Detaljer
Program
Forskning (2017)
Prosjektnavn
Bruk av prevensjonsmidler blant Somalier
Organisasjon
Norske Kvinners Sanitetsforening
Org.ledd
Nasjonal kompetanseenhet for migrasjons- og minoritetshelse (NAKMI) ved Folkehelseinstituttet
Bel√łp Bevilget
2018: kr 955 000, 2019: kr 965 000, 2020: kr 1 000 000
Startdato
02.01.2018
Sluttdato
01.04.2022
Status
Under gjennomf√łring