Evaluering av Regnbuefyrtårn

Søknadssammendrag

Bakgrunn for prosjektet/tiltaket

Arbeidsgivere er i henhold til diskrimineringsloven pliktet til å jobbe aktivt og målrettet for å forebygge diskriminering og sikre inkludering av de av oss som bryter med normer for kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og seksuell orientering for å sikre likeverdige tjenester og ikke-diskriminerende arbeidsmiljø (Lovdata 2019). I 2019 fikk Fri Oslo Vikens kompetansehevingsprogram, Skeiv kunnskap, midler fra Oslo kommune til å utvikle et forskningsforankret prosessorientert kompetansehevingstilbud etter modell fra HBTQ-sertifiseringer i Sverige. Kursmodellen Regnbuefyrtårn ble utviklet og pilottestet i 2020, og innebærer at 80% av ansatte og 100% av ledelsen på arbeidsplassen må gjennomføre 16 timer kompetanseheving i seks kompetansemål, og etablere en arbeidsgruppe som lager og følger opp en handlingsplan som godkjennes av Skeiv kunnskap. Etter lanseringen i mars 2021 har 16 virksomheter blitt Regnbuefyrtårn, mange er underveis i prosessen og etterspørselen er stor. Målsetningene i dette prosjektet er å undersøke hvilke erfaringer som de regnbuemerkede virksomhetene har gjort seg; hvordan fyrtårnsprosessen setter spor i virksomheten i etterkant både for brukere og ansatte, og hvilke implikasjoner dette får for videreutvikling og kvalitetssikring av modellen.

Aktivitet/tiltak/metode

Innhold: Evalueringsprosjektet som det søkes støtte for vil undersøke virkninger av regnbuefyrtårnprosessen fra to perspektiv: brukere av virksomhetene og ansatte/ledere som jobber i virksomhetene. Hvilke erfaringer av lhbtiq-inkluderende praksis og normbevissthet i menneskemøter opplever skeive brukere? Hvordan har etterutdanningsprosessen påvirket ansattes evne til å møte brukere på en inkluderende og normbevisst måte, og hvordan har det påvirket arbeidsmiljøet? Problemstilling og design bygger på erfaringer fra evalueringsstudier av en liknende prosessorienterte sertifiseringer i Sverige, Hbtq-diplomering, som Regnbuefyrtårn har hentet metodisk inspirasjon fra (Wilén Johansson & Lundsten 2019, Linander & Nilsson 2021). Materiale og metode: Datamaterialet som vil danne empirisk grunnlag for evalueringen vil samles inn i tre virksomheter som ble tildelt regnbuefyrtårnsmerket i 2021 og 2022 med brukergrupper i ulike aldre og livssituasjon. Deltakerne er både skeive brukere av og ansatte og ledere i virksomhetene, og rekrutteres i samarbeid med virksomhetene. Vi benytter kvalitativ metode og en kombinasjon av kvalitative spørreskjema, individuelle- og fokusgruppeintervju. Intervjuene transkriberes og analyseres ved hjelp av tematisk koding og analyse. Etikk og personvern: Prosjektet tar utgangspunkt i gjeldende etiske retningslinjer for samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning (NESH), og meldes til Sikt. All sensitiv informasjon vil anonymiseres og transkriberinger vil tilintetgjøres etter bruk. Vi vil ikke intervjue deltagere under 18 år. Sannsynlige utfordringer: I evalueringen kan det vise seg at eksempelvis ansatte og ledere i en virksomhet har svært ulike opplevelser av regnbuefyrtårnsprosessen. Dette løses gjennom individuelle intervju. En annen utfordring er prosjektlederens «doble rolle», med erfaring fra å selv gjennomføre Regnbuefyrtårnsprosesser. Denne søkes løst gjennom at en av de andre forskerne gjør intervjuer i disse virksomhetene.

Antall deltakere

50

Forventet virkning av aktiviteten/tiltaket

Behovet for trygge arbeidsplasser og likeverdige tjenester for de av oss som bryter med kjønns- og seksualitetsnormer er stort. Lhbt-personer er overrepresentert når det gjelder mobbing, rus, psykisk uhelse og suicidalitet (Eggebø, Stubberud og Andersen 2020). Samtidig er kompetansen rundt skeives levekår og behov lav blant yrkesprofesjonelle (Areskoug-Josefsson 2023), og det finnes en påvist sammenheng mellom mangel på kompetanse og negative holdninger, ubevisst diskriminering og trakassering av skeive (Stokke, Lundhaug, Hammeren m fl 2018). Om man ikke opplever det som trygt å være seg selv kan man oppleve stress i forbindelse med å møte offentlige tjenester, ikke få den hjelpen en behøver eller i verste fall la være å oppsøke tjenester. Evalueringsstudiene av de svenske hbtq-diplomeringsmodellene viser at kursene har bidratt til økt kunnskap om skeives helse og levekår og økt bevissthet og refleksjon rundt normativt språkbruk og antagelser, mens skeive brukere på sin side har større tillit til diplomerte virksomheter, og opplever at de får bedre og mer relevante tjenester. Det finnes utfordringer knyttet til å implementere kunnskapen i hele virksomhetsstrukturen og kommunisere den utad, og særlig transpersoner opplever å ikke alltid bli møtt med kunnskap (Wilén Johansson & Lundsten 2019, Linander & Nilsson 2021). Strukturelle vilkår kan også skape ulike forutsetninger for endring; og skeive ansatte får ofte større ansvar for å dekke kunnskapshull i virksomhetene. Evalueringsstudien vil gi et solid kunnskapsunderlag og bidra til å kvalitetssikre vårt arbeid, og gi innsikt i hva som fungerer bra og hva som bør revideres- som igjen vil bidra til å skape mer inkluderende praksiser og likeverdige tjenester ved virksomhetene som mottar kompetanseheving fra oss.

Plan for gjennomføring

Prosjektet gjennomføres over en periode på 5 måneder, med oppstart 01.09.23 og ferdigstilling 31.01.23. Materialinnsamlingen består av dybdestudier i tre virksomheter som ble regnbuemerket i perioden 2021-2022 og deles inn i to arbeidspakker: Arbeidspakke 1 undersøker skeive brukere av tjenester i med utgangspunkt i følgende problemstilling: Hvilke forventinger har ulike individer som identifiserer seg som skeive (LHBTIQ-personer) til regnbuemerkede virksomheter? Hvordan beskriver de sine opplevelser av regnbuemerkede tjenester sammenliknet med andre tjenester? Hvordan påvirkes møtet med virksomheten tilliten til tjenesteyter? Arbeidspakke 2 undersøker ansatte i regnbuemerkede virksomheter ut fra følgende problemstilling: Opplever ansatte at Regnbuefyrtårns etterutdanningsopplegg har gitt dem bedre forutsetninger for å jobbe på en normbevisst måte i virksomhetene? Hvordan beskriver de arbeidsmiljøet? Ønsker de ansatte mer støtte for å oppnå endringer- i såfall hvilken type støtte? Rekruttering av deltakere: Valg av virksomheter gjøres i samarbeid med Skeiv kunnskap som formidler kontakt med virksomhetene. Kvalitative spørreskjema brukes for å danne et helhetsbilde av erfaringer hos hhv brukere av virksomheten (AP1) og ledere/ansatte i virksomhetene (AP2), og distribueres via virksomhetene. I forbindelse med svar på disse rekrutteres også deltakere til individuelle intervju. Gjennomføring av aktiviteter: Forberedende aktiviteter skjer i september, der studien forankres og spørreskjema og intervjuguider utarbeides i dialog med referansegruppe og sendes inn til SIKT for behandling. Materialinnsamling og analyse gjennomføres i oktober og november. Rapport og formidling: Rapportutkast sendes til referansegruppa i desember, revideres og lanseres i januar.