Fra barn til voksen. Mind the gap

SĂžknadssammendrag

PopulĂŠrvitenskapelig prosjektsammendrag

Spiseforstyrrelser hos ungdom starter ofte i tidlig pubertet og har varighet langt inn i voksen alder. Anoreksi er en slik sykdom. I mange velstĂ„ende land er det Ă„ vĂŠre tynn et symbol pĂ„ vellykkethet. Lav selvfĂžlelse, fokus pĂ„ mat og vekt kan fĂžre til utvikling av spiseforstyrrelse. Anoreksibehandling kan strekke seg over lang tid, og overgangen fra barne- og ungdomspsykiatri (BUP) til voksenpsykiatri (VOP) er ofte en kritisk periode hvor mange dropper ut. I dette doktorgradsstudiet Ăžnsker Ă„ fĂ„ forstĂ„else for hvilke erfaringer brukere med anoreksi, pĂ„rĂžrende og behandlere har med overganger fra barn og ungdomsbehandling til voksen behandling i Oslo. Forskning viser at det er viktig med kontinuitet i behandlingen for at tilfriskningsprosessen skal bli best mulig. Kontrollen over kropp og mat blir ofte sĂ„ omfattende at den fĂ„r store konsekvenser for ungdommen selv, hverdagslig og familie. Anoreksi forbindes med hĂžy dĂždelighet og er ofte sammensatt av tvang og angst og kan fĂžre suicid. Mange unnlater Ă„ ta kontakt med helsevesenet selv om en i dag vet at nesten alle har behov for behandling. De som har anoreksi bruker sykdommen for Ă„ undertrykke de vanskelige fĂžlelsene. I behandlingen konfronteres de med egne fĂžlelser som kan oppleves som krevende. Å bli frisk er derfor forbundet med ambivalens, pĂ„ den ene siden Ăžnsker man Ă„ bli frisk, pĂ„ den andre siden Ăžnsker man Ă„ beholde anoreksien. I dag anbefales Family Based Treatment (FBT) som en poliklinisk behandlingsform for barn og unge. I behandling av voksne tilbys som regel individualterapi og i liten grad familieterapi. Et slikt gap mellom behandlingsformer kan oppleves som utfordrende. Og mange vegrer seg, utsetter eller avbryter behandlingen. Doktorgradsstudiet er en kvalitativ studie hvor brukermedvirkning er sentral i hele forskningsprosessen. Ide og utforming er utviklet av en pĂ„rĂžrende med erfaring med spiseforstyrrelser, som har arbeidet i en Ă„rrekke med pĂ„rĂžrende grupper for brukerorganisasjonen ROS, RĂ„dgivning om spiseforstyrrelser. Bakgrunn for dette initiativet er en jevnlig rapportering fra pĂ„rĂžrende og ungdommene selv om at overgangen fra BUP til VOP fungerer dĂ„rlig. Studien er utviklet i et samarbeidsprosjekt mellom bruker og forsker. Forskningsmetoden er handlingsorientert forskningsarbeid, og data hentes inn gjennom flerstegs fokusgruppeintervjuer. Flersteg- fokusgruppeintervju er en metode som har vist seg Ă„ vĂŠre sĂŠrlig gunstig nĂ„r medforskere deltar aktivt i studier. Hensikten med flerestegs fokusgruppe intervju er Ă„ forstĂ„ forskningsspĂžrsmĂ„let gjennom dialog, refleksjon og rundebordssamtaler hvor pasient, pĂ„rĂžrende og behandlere, fastlege og helsesĂžster, medforskere og stipendiat deltar. Resultater fra studien kan bidra til Ăžkt kunnskap om hvilke erfaringer brukere, pĂ„rĂžrende og behandlere har med overgangen, og vĂŠre utgangspunkt for videre praksis nĂŠr forskning. Studien vil ogsĂ„ gi kunnskap om et forskningssamarbeid som er likeverdig mellom bruker og forsker.

Sluttrapport

Bakgrunn, mÄlsetting og metode

NĂ„r en ungdom rammes av psykisk lidelse fĂ„r det konsekvenser ikke bare for ungdommen selv, men ogsĂ„ for ungdommens hverdagsliv og familie. I Norge sĂ„ vel som i andre land er det store barrierer i tjenestetilbudet som hindrer at de unge fĂ„r et helhetlig og koordinert tilbud. Ungdom med langvarige psykiske lidelser opplever i lĂžpet av sin sykdomsperiode Ă„ mĂ„tte flytte fra psykisk helse barn og ungdom (BUP) over til psykisk helse voksen (VOP). Anoreksia Nervosa (AN) er en alvorlig psykosomatisk lidelse preget av ambivalens, hĂžy drop-outs og hĂžy mortalitet. Erfaringer fra pĂ„rĂžrendegrupper og klinisk erfaring fortalte oss at denne overgangen oppleves krevende for de involverte. Derfor Ăžnsket vi i denne studien vi Ă„ undersĂžke hvilke erfaringer brukere med AN, pĂ„rĂžrende og behandlere har med overgangen fra BUP til VOP ved hjelp av kvalitative individuelle og fokusgruppeintervjuer. ForskningsspĂžrsmĂ„l ‱ Hvordan opplever brukere overgangen fra BUP til VOP? ‱ Hvordan opplever pĂ„rĂžrende overgangen fra BUP til VOP? ‱ Hvordan opplever behandlere overgangen fra BUP til VOP?

Sammendrag

Prosjektet har i det store holdt seg til den opprinnelige planen, med noen mindre endringer. Fra Ä vÊre designet mer som et aksjonsforskningsprosjekt, landet vi pÄ et tradisjonelt kvalitativt forskningsdesign basert pÄ intervjuer. Prosjektet har strukket tidsrammen noe, bÄde grunnet praktiske utfordringer relatert til Covid-19 og noen vansker med Ä fÄ nok informanter. Dog, vi har holdt oss innenfor prosjektets Þonomiske rammer. Samarbeidet med RÄdgiving for Spiseforstyrrelser har vÊrt fint og uproblematisk. Vi har hatt aktiv brukermedvirkning gjennomgÄende i prosjektet, da brukerne har hatt posisjon som medforskere. De er medforforfattere pÄ artiklene pubilisert pÄ bakgrunn av dette prosjektet. Siden dette er et PHD-prosjekt, har de naturlig nok ikke vÊrt en del av den delen som omhandler skriving av avhandling (kappa).

Resultater og virkninger

I denne avhandlingen diskuteres tre hovedtemaer som samlet representerer de forskjellige perspektivene. 1) Uforberedte overganger har systemiske forklaringer, men skaper personlige og helserelaterte konsekvenser. Dette gjĂžr god forberedelse er viktig, og man bĂžr eksplisitt beskrive forskjellene mellom BUP/VOP til bĂ„de foreldre og pasienter. 2) Ulike behandlingskulturer mellom tjenestene – som innebĂŠrer en forskjell i holdningene til pasientenes autonomi og foreldrenes rolle i behandlingen – pĂ„virker behandling og recovery negativt. 3) Kunnskap er en av de viktigste enkeltfaktorene i overgangen. Fra pasientens perspektiv var profesjonell kompetanse avgjĂžrende for Ă„ utvikle tillit og fĂžle seg trygg med den nye behandleren i VOP. Fra fagpersonens perspektiv fĂžlte de overveldende forventninger til eget kunnskapsnivĂ„ og fĂžlte at pasientene hadde hĂžye krav. Dette skapte usikkerhet og dĂ„rlig selvtillit. Foreldrene opplevde hvor viktig det var for dem Ă„ ha nok kunnskap og hvordan den profesjonelle mĂ„ ha kompetanse til Ă„ vite nĂ„r og hvordan man kan bruke foreldrenes kompetanse og samarbeide i overgangen.

Avhandling

Mind the Gap.pdf

Vitenskapelige publikasjoner og innsendte manuskript (siden oppstart)

Journal of Eating Disorders
BMC Health Services Research
Journal of Eating Disorders

Prosjektleder

Veronica Lockertsen

Hovedveileder

Jan Ivar RĂžssberg

Detaljer
Program
Forskning (2017)
Prosjektnavn
Fra barn til voksen. Mind the gap
Organisasjon
RĂ„dgivning om Spiseforstyrrelser
Org.ledd
Oslo universitetssykehus, Klinikk for psykisk helse og avhengighet
BelĂžp Bevilget
2018: kr 710 000, 2019: kr 730 000, 2020: kr 755 000
Startdato
01.02.2018
Sluttdato
02.08.2021
Status
Avsluttet