Gynekologisk kreft – forekomst og forebygging av senskader

Søknadssammendrag

Populærvitenskapelig sammendrag

Stadig flere overlever kreft, men lever videre med senskader som påvirker livskvalitet, sosialt liv, aktivitetsnivå og arbeidsevne. Tabubelagte senskader som følge av behandling for gynekologisk kreft er dysfunksjoner i bekkenbunnen (urin-, avføringslekkasje, underlivsprolaps og underlivssmerte) og nedsatt seksuell funksjon. Forekomsten er ukjent, men antatt høy siden senskadene ofte er oversett under behandling og ved langtids oppfølging. Det er lite kunnskap om senskader og konsekvensene av det, og enda mindre kunnskap om forebygging. Effekt av bekkenbunnstrening hos kvinner etter gynekologisk kreft er lite studert, men kan potensielt påvirke både kontinens, smerter og seksualfunksjon. Regjeringens strategi i perioden 2020-2023 har blant annet som mål å styrke pasientens rolle som aktiv deltaker i egen helse og behandling, og å legge til rette for mer presise og pasienttilpassede tjenester. Bruk av ny teknologi og helsetjenester som i større grad kan tilrettelegges i pasientens eget hjem, nevnes særskilt. Ny teknologi og nye læringsformer gir muligheter for økt egenmestring for flere pasienter ved at en kan tilby rehabilitering uavhengig av bosted og slik berede grunnlaget for mer likeverdige helsetjenester. Målsetningen med denne studien er å studere forekomst og alvorlighetsgrad av dysfunksjoner i bekkenbunnen hos kvinner som har vært behandlet for gynekologisk kreft sammenlignet med kvinner med annen type kreft og kvinner uten tidligere kreftdiagnose. Videre ønsker vi å studere hvilken påvirkning type behandling har for forekomsten og alvorlighetsgraden av senskadene, samt hvilken påvirkning senskadene har på livskvalitet, deltagelse i arbeidslivet og fysisk aktivitet hos de sammen gruppene av kvinner. For å besvare problemstillingene vil vi koble data fra HUNT og Kreftregisteret. Neste del av prosjektet er å undersøke gjennomførbarheten av en digital undervisnings- og treningsintervensjon for kvinner nylig behandlet for livmorhalskreft. Inntil 40 kvinner vil rekrutteres fra St.Olavs hospital og Sykehuset Østfold og tilbys to ukentlige veiledete treninger i digital gruppe i 16 uker. Før oppstart får de individuell time hos fysioterapeut for informasjon og instruksjon i korrekt bekkenbunnstrening og gjennomgang av skriftlig informasjon om egenpleie, egentrening og bruk av dilator. Deltagerne vil få en individuell konsultasjon hos fysioterapeut også etter intervensjonen, og kvinner som har behov for mer veiledet trening vil bli overført til fysioterapeut i primærhelsetjenesten i hjemkommunen. Inkontinens, seksualfunksjon, livskvalitet, selvopplevd helse og mestring kartlegges med standardiserte spørreskjema. Videre registreres om kvinnene ønsker å delta, følger intervensjonen, og tilfredshet med å delta. Resultatene kan gi oppmerksomhet og påvirkningskraft til konkretisering i nasjonale pakkeforløp for kreft. Resultatene fra intervensjonsstudien bereder grunnen for en større randomisert kontrollert studie.