Hvor ble jeg av
SĂžknadssammendrag
Bakgrunn for prosjektet
Psykiske lidelser har blitt knyttet til fare og uberegnelighet. Dagspressen har hatt flere saker om psykoser knyttet til vold og drap. Av drap i Norge hvert Är begÄs derimot kun 6 prosent av disse av psykotiske personer. Det er behov for Ä ufarliggjÞre psykosen og redusere frykt. Det hefter fortsatt skam og tabu ved psykosen (jfr RÄdet for psykisk helse), og manglende kunnskap kan bidra til Þkt stigmatisering. Det kan oppleves som et stÞrre problem enn symptomer i seg selv, og derfor bidra til selvstigma. Musikkteaterforestillingen kan gi stÞrre innsikt og bidra til stÞrre Äpenhet.
MĂ„lsetting for prosjektet
1: Endre holdninger og stigma. 2: Redusere fĂžlelsen av skam, styrke selvbilde og inkludering i samfunnet. 3: Styrke formidlingen av psykoseerfaringer via kunsten. 4: Bidra til mer samarbeid mellom kultur og helse.
MĂ„lgruppe
Psykoseerfarere, pÄrÞrende, venner, kolleger, kulturarbeidere, scenekunstnere, helsearbeidere, videregÄende skoler, folkehÞgskoler, studenter ved universiteter
Antall personer i mÄlgruppen som prosjektet planlegger Ä nÄ
1000
Beskrivelse av tiltak/aktivitet samt gjennomfĂžring av prosjektet
Musikkteaterforestillingen âHvor ble jeg avâ, om psykoseopplevelsen, produseres i lĂžpet av hĂžsten -22 og jan -23, med premiere i uke 3 -23. Medvirkende er profesjonelle sangere, skuespillere, musikere, dansere, regissĂžr, koreograf, komponist og kunstnerisk ansvarlig/produsent. Ideen er skapt av prosjektleder i samarbeid med Merete Nesset og medarbeidere ved KBT (kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling). I trĂ„d med RĂ„det for psykisk helses strategi Ăžnsker vi Ă„ sette psykisk helse pĂ„ dagsorden i samfunnsdebatten og bidra til Ăžkt Ă„penhet, kunnskap og oppmerksomhet om psykisk helse. Sceniske ideer ble utprĂžvd (workshop) i des 21, som resulterte i 20 min visning for et invitert publikum. Denne sĂžknaden gjelder hovedprosjektet, som bygger pĂ„ workshopens erfaringer. Det kunstneriske mĂ„let er Ă„ skape en forestilling av hĂžy kunstnerisk kvalitet, som berĂžrer og Ă„pner for ny forstĂ„else om hvordan forstĂ„ og mĂžte en psykoseerfarer. Etter hver forestilling er det en diskusjon med publikum. Referansegruppa inviteres til Ă„ se en av forestillingene og delta i diskusjonene etterpĂ„. Det foreligger intensjonsavtaler med Kimen Kulturhus og Orkland kulturscene om forestillinger der. Vi er i dialog med TrĂžndelag Teater om gjestespill.
Fremdriftsplan for prosjektet
Fra 15.06: Skrive kontrakter. Sende ut manus. PR, materiale til teatre/scener, nettsider. 15.08-okt: Manusjobbing. Innstudere roller, dans og sang. Komponere musikk, lydskisser, utarbeide scene/kostymeeffekter. Uke 46 -47/22: Produksjonsperiode. PR/presse. Uke2/23:Tekniske prÞver/generalprÞve. Uke 3/23: Ferdigstille kostymer, scenografi, lyd og lysdesign. Premiere og forestillinger pÄ tre scener. VÄren -23: Evaluering, rapportskriving.
Sluttrapport
MÄlsetting, mÄlgruppe og bakgrunn for prosjektet
Psykoser er fortsatt tabubelagt, og psykoseopplevelsen kan vĂŠre skremmende. Det er viktig at fagfolk er trygge og tĂžr Ă„ gĂ„ den andre i mĂžte. Teater har evne til Ă„ formidle vanskelige tema som informasjon og annen formidling ikke kan. De sceniske virkemidlene nĂ„r inn til folks fĂžlelser, og en kan fĂ„ en ny forstĂ„else. MĂ„lgruppen var de som hadde interesse for psykiske lidelser og spesielt psykoser. Det kan vĂŠre âvanlige folkâ, studenter som av personlige eller faglige grunner har interesse, folk som har opplevd psykose, pĂ„rĂžrende, venner, kolleger, naboer, kulturarbeidere, helsearbeidere, studenter ved hĂžgskoler el universiteter. MĂ„let med prosjektet (resultatmĂ„l) var Ă„ lage en musikkteaterforestilling. Ăvrige mĂ„l (formĂ„l/effektmĂ„l) var Ă„ bidra til Ă„ endre holdninger og minske stigma. En Ăžnsket Ă„ berĂžre og gi ny kunnskap. Det hadde ogsĂ„ et folkehelseformĂ„l, dvs fremme helse, redusere fĂžlelsen av skam og styrke selvbildet.
Beskriv i hvilken grad oppsatte effektmÄl ble nÄdd (ref sÞknadsskjemaet)
EffektmÄlene ble i stor grad nÄdd. Noen umiddelbare reaksjoner og kommentarer fra publikum var at forestillingen ga et inntrykk av hvor hvor smertefull, forvirrende og skremmende en psykose kan oppleves, og hvor viktig det kan vÊre Ä mÞte dette med Äpenhet og undring. Flere av publikum formidlet at de ble berÞrte, og at det var sterkt Ä ta inn inntrykk gjennom flere sanser. Noen visste ingen ting om psykoser, og ga uttrykk for at forestillingen ga en forstÄelse for hvordan det kan oppleves Ä ha en psykose. De mente dette var av betydning for det stigma som en del mennesker opplever, knyttet til Ä ha psykotiske plager. Det ble gitt uttrykk for at forestillingen ga stort rom for ettertanke. Noen mente at en slik forestilling kan bidra til Þkt Äpenhet og toleranse blant folk. Noen kommenterte at de kjente seg igjen, og at det var sterkt. Nesset var selv til stede pÄ premieren. Hun var veldig stolt over at hennes erfaringer ble til et kunstnerisk uttrykk.
Antall personer i mÄlgruppen nÄdd av prosjektet
300
ProsjektgjennomfĂžring/Metode
Prosjektet dreide seg om forberedelse til og gjennomfĂžring av musikkteaterforestillingen âHvor ble jeg avâ, om Merete Nessets psykoseopplevelser og hennes erfaringer i mĂžte med helsevesenet. Forestillingen ble laget av et tverrkunstnerisk ensemble. En regissĂžr bearbeidet Nessets materiale fra film og tekster, og i samarbeid med koreograf, skuespiller, danser, sangere og musikere ble det skapt en forestilling. Bass/barytonsangeren var den gode terapeuten, og kom den psykoseerfarne i mĂžte bĂ„de med dialog og vakker sang. En scenograf sĂžrget for enkle men sterke og symbolske virkemidler. Produksjonsteamet jobbet med manus, musikk og koreografi hĂžsten 22. Produksjon og Ăžvingstid 09.01 til 24.01, premiere 25.01, ny forestilling 26.01. Det ble gjort filmopptak av premieren. Tiden etter 26.01 og fram til prosjektslutt har gĂ„tt med til evaluering, intervju og behandling av data fra intervjuene. Det ble gjort flere intervju i etterkant av forestillingene (individuelle og fokusgruppeintervju), av bĂ„de produksjonsteam og de kunstneriske utĂžverne, samt et utvalg fra publikum. Prosjektleder bidro med hjelp til Ă„ finne informanter, og en medarbeider ved Nord Universitet utfĂžrte intervjuene.
Resultater og resultatvurdering
MĂ„let med prosjektet var Ă„ lage en musikkteaterforestilling, og det ble gjort (resultatmĂ„l). Den opprinnelige planen var Ă„ vise forestillingen pĂ„ tre scener i TrĂžndelag fylke. Selv om det ble gjennomfĂžrt forestillinger pĂ„ Ăšn scene i stedet for tre (pga Ăžkonomiske ressurser/negativt svar pĂ„ omsĂžkte midler), mener vi at mĂ„let er oppnĂ„dd ved at vi nĂ„dde et bredt publikum. FĂžlgende spĂžrsmĂ„l ble stilt innledningsvis i prosjektbeskrivelsen: âKan en teaterforestilling om psykoseopplevelsen gi innsikt og kunnskap og bidra til en stĂžrre Ă„penhet og undring for det vi kaller virkeligheten og kanskje hindre at en psykose-erfarer blir stigmatisert?â Det er nĂŠrliggende Ă„ svare ja pĂ„ dette. Men kanskje mĂ„ det fĂ„ litt tid. FormĂ„let med forestillingen var Ă„ berĂžre og gi ny kunnskap, og synliggjĂžre teaterscenens betydning for nettopp dette. Ă endre holdninger er en lengre prosess, men kommentarer fra publikum kan tyde pĂ„ at forestillingen kunne bidra til dette.
Oppsummering og videre planer
Prosjektet var forankret i NTNU. Det er i seg selv opphĂžrt, men resultatene vil videreformidles til studenter bĂ„de ved NTNU og andre steder (universitet, hĂžgskoler) og ved aktuelle konferanser der filmen (evt utdrag fra den) vil bli anvendt. Resultat fra intervjuene er planlagt publisert i en vitenskapelig artikkel i tidsskriftet âNordic Journal of Arts, Culture and Healthâ.