Klatreveggen
Tillit, sosialt samvær og økt fysisk aktivitet er målet når ungdom møtes på Oslo Klatresenter.
– Jeg synes det er veldig bra å være med her. Det hjelper meg til å holde meg i aktivitet andre dager også.
Det sier en av deltakerne i prosjektet Klatreveggen. Hun får støtte av de andre.
– Jeg håper det aldri tar slutt, sier en annen.
Klatreveggen er et todelt prosjekt, der den ene delen handler om å gi et tilbud om aktivitet til unge med psykiske helseplager. Deretter skal deltakernes motivasjon og evne til mer fysisk aktivitet før, under og etter prosjektet kartlegges. Målet er også at tilbudet om klatring skal bli av mer varig karakter for målgruppa.
Tillit
Klatring er kjent som et godt aktivitetstilbud for mennesker med psykiske helseutfordringer. For å komme i gang med klatring trenger man stort sett ikke annet enn klær det er lett å bevege seg i. På klatresenteret får man det man trenger av utstyr, og man trenger ikke å være i god form eller ha noen form for forkunnskap før man begynner.
Når Stiftelsen Dam er med på Oslo klatresenter en tirsdag i oktober er deltakerne utålmodige etter å komme seg opp i veggen. Men først skal det trenes på tillit. Dét er nemlig noe av det viktigste i klatring.
– KIatring handler veldig mye om tillit. Man har ansvar for å sikre hverandre, og da må du stole på den du klatrer sammen med, forteller prosjektleder Marit Vadet.
Gjennom ulike øvelser skal deltakerne lære å stole på hverandre. Så kalte «trust falls», der man står med lukkede øyne og lar seg falle både forover og bakover, mens andre deltakere skal ta deg mot er første øvelse denne dagen.
Deltakerne har allerede vært gjennom fire samlinger med teori, der de blir introdusert til klatring og forbereder seg på hva de skal gjøre. Deretter deles kurset opp i tre, der en del er å klatre med tau, en del handler om automatisk sikring og den siste delen er utendørs buldring.
Inkluderende
Vadet er brennende engasjert i klatring, og forteller at deltakerne blir del av et veldig godt miljø.
– Det er et veldig inkluderende miljø, der man blir godt tatt vare på, sier hun.
To år inn i prosjektperioden er resultatene av prosjektet gode.
– Vi ser at dette gjør mye for deltakerne, både sosiale og at det gir mye mestring. Det har vært veldig gode resultater, sier Ann Savage, som er leder for tjenesteavdelingen i Mental Helse Ungdom.
Se video om Klatreveggen her:
Dam-tur
Høsten 2019 skiftet Stiftelsen Dam navn, og i den forbindelse spurte stiftelsen alle medlemsorganisasjonene om de kunne invitere generalsekretær Hans Christian Lillehagen til et av sine favorittprosjekter.
Mental Helse Ungdom valgte prosjektet «Klatreveggen», der Lillehagen selv fikk teste klatreferdighetene sine.
– Det var veldig gøy, men også krevende, så jeg er imponert over disse ungdommene, sier han.
– Jeg synes det flotte med dette prosjektet er kombinasjonen av det sosiale – at man raskt må lære seg å stole på hverandre, og være trygg på de andre i gruppa – med den fysiske aktiviteten gir så gode resultater. Det tror jeg mange kan lære av, og gjøre det samme andre steder, sier Lillehagen.
Her kan du se alle prosjektene som skal besøkes gjennom Dam-tur:
Søknadssammendrag
Bakgrunn
Fysisk aktivitet er en virksom selvhjelpsmetode som mennesker selv kan ta i bruk for å bedre sin psykiske helse. Mange med psykiske plager er imidlertid i dårlig fysisk form, og har drevet lite med trening og trenger hjelp til å komme i gang. Forskning viser at fysisk aktivitet er positivt for barn og unges psykiske helse, og Helsedirektoratet har særskilt ønsket flere aktivitetstilbud fra helseforetak. Helsetjenesten har i liten grad benyttet seg av denne kunnskapen og det er et stort behov for mer fysisk aktivitet i behandling og oppfølging av unge med psykiske helseplager.
Målsetting
Prosjektet skal gjennomføre forskning og skape et lav-terskel fysisk aktivitetstilbud for unge. Deltakerne skal ha erfart den positive effekten trening har på deres psykiske helse og utvikle vilje og evne til å komme i gang med mer trening i hverdagen.
Målgruppe
Primærmålgruppen for prosjektet Klatreveggen er unge i alderen 16-25 år med psykiske helseplager. Sekundærmålgruppen er andre som jobber med målgruppen.
Antall personer i målgruppen
40
Beskrivelse av gjennomføring
Prosjektkoordinator og instruktører fra Klatreverket vil gjennomføre to klatreøkter med 20×2 deltakere annenhver uke i prosjektåret. Forsker ved Norges idrettshøgskole skal sammen med prosjektkoordinator kartlegge deltakernes motivasjon og evne til mer fysisk aktivitet før, under og etter prosjektet. Metoden vil være et tidsserie design av case studier hvor hver enkelt deltaker utgjør sin egen kontroll ved å sammenlikne en baseline periode før klatreaktiviteten starter med utviklingsprofil gjennom aktivitetsperioden. Dette gjøres med en Simulation Modeling Analysis (SMA) for time-series (Brockhardt et al, 2008). En kvantitativ undersøkelse i form av et spørreskjema om daglig fysisk aktivitet, symptomer på angst, depresjon og motivasjon for fysisk aktivitet gjennomføres av alle deltakerne 3 ganger i baseline perioden og månedlig gjennom prosjektperioden. I tillegg vil prosjektkoordinator arrangere en rekke sosiale arrangementer iløpet av prosjektperioden for å styrke samholdet mellom deltakerne (e.g. skiturer, spillkvelder, turer i marka m.m. ). Den endelige forsknings-artikkelen vil publiseres i vitenskapelig tidsskrift og presenteres på åpen fagdag med tema “Motivasjon til fysisk aktivitet for unge med psykiske utfordringer”.
Fremdriftsplan
Sep2019-des2010: rekruttering av deltakere. jan2020-mar2020: lage spørreskjema med ref.gruppe. opplæing – måleverktøy og motivasjon. mar2020-mai2020: målepunkts baselinje. Motivasjonssamtaler. jul2020-aug2021: klatring. jan2021-feb2021: midtveismåling x 40 deltakere. mar2021-april2021: midtveisevaluering 2×10 deltakere. apr2021-jun2021: analysere data. jul2021-sep2021: fagdag, sluttrapport.
Søknadssammendrag
Bakgrunn for prosjektet
Fysisk aktivitet er en virksom selvhjelpsmetode som mennesker selv kan ta i bruk for å bedre sin psykiske helse. Mange med psykiske plager er imidlertid i dårlig fysisk form, og har drevet lite med trening og trenger hjelp til å komme i gang. Forskning viser at fysisk aktivitet er positivt for barn og unges psykiske helse, og Helsedirektoratet har særskilt ønsket flere aktivitetstilbud fra helseforetak. Helsetjenesten har i liten grad benyttet seg av denne kunnskapen og det er et stort behov for mer fysisk aktivitet i behandling og oppfølging av unge med psykiske helseplager.
Målsetting for prosjektet
Prosjektet skal gjennomføre forskning og skape et lav-terskel fysisk aktivitetstilbud for unge. Deltakerne skal ha erfart den positive effekten trening har på deres psykiske helse og utvikle vilje og evne til å komme i gang med mer trening i hverdagen.
Målgruppe
Primærmålgruppen for prosjektet Klatreveggen er unge i alderen 16-25 år med psykiske helseplager. Sekundærmålgruppen er andre som jobber med målgruppen.
Antall personer i målgruppen som prosjektet planlegger å nå
40
Beskrivelse av tiltak/aktivitet samt gjennomføring av prosjektet
Prosjektkoordinator og instruktører fra Klatreverket vil gjennomføre to klatreøkter med 20×2 deltakere annenhver uke i prosjektåret. Forsker ved Norges idrettshøgskole skal sammen med prosjektkoordinator kartlegge deltakernes motivasjon og evne til mer fysisk aktivitet før, under og etter prosjektet. Metoden vil være et tidsserie design av case studier hvor hver enkelt deltaker utgjør sin egen kontroll ved å sammenlikne en baseline periode før klatreaktiviteten starter med utviklingsprofil gjennom aktivitetsperioden. Dette gjøres med en Simulation Modeling Analysis (SMA) for time-series (Brockhardt et al, 2008). En kvantitativ undersøkelse i form av et spørreskjema om daglig fysisk aktivitet, symptomer på angst, depresjon og motivasjon for fysisk aktivitet gjennomføres av alle deltakerne 3 ganger i baseline perioden og månedlig gjennom prosjektperioden. I tillegg vil prosjektkoordinator arrangere en rekke sosiale arrangementer iløpet av prosjektperioden for å styrke samholdet mellom deltakerne (e.g. skiturer, spillkvelder, turer i marka m.m. ). Den endelige forsknings-artikkelen vil publiseres i vitenskapelig tidsskrift og presenteres på åpen fagdag med tema “Motivasjon til fysisk aktivitet for unge med psykiske utfordringer”.
Fremdriftsplan for prosjektet
Sep2019-des2010: rekruttering av deltakere. jan2020-mar2020: lage spørreskjema med ref.gruppe. opplæing – måleverktøy og motivasjon. mar2020-mai2020: målepunkts baselinje. Motivasjonssamtaler. jul2020-aug2021: klatring. jan2021-feb2021: midtveismåling x 40 deltakere. mar2021-april2021: midtveisevaluering 2×10 deltakere. apr2021-jun2021: analysere data. jul2021-sep2021: fagdag, sluttrapport.
Sluttrapport
Målsetting, målgruppe og bakgrunn for prosjektet
Prosjektets overordna mål har vært å undersøke hvordan deltakerne erfarer klatreaktivitet i forhold til sin psykiske helse og om dette kan utvikle vilje og evne til å komme i gang med mer trening i hverdagen. Primærmålgruppa for forskningsdelen i prosjektet Klatreveggen er unge mennesker i alderen 16-25 år med psykiske helseplager i Oslo og omegn.
Beskriv i hvilken grad oppsatte effektmål ble nådd (ref søknadsskjemaet)
Vi har nå ny kunnskap om hvordan ungdom med psykiske helseutfordringer erfarer klatreaktivitet i forhold til sin psykiske helse og om dette kan utvikle vilje og evne til å komme i gang med mer trening i hverdagen. Vi har gjennomført 4 baselinesamlinger med tema klatring, fysisk aktivitet, psykisk helse og motivasjon. Vi har gjennomført ukentlige klatreøkter for grupper på opptil 10 deltakere gjennom prosjektåret i regi av sertifiserte klatreinstruktører og prosjektkoordinator i MHU. Hver gruppe har klatret i 4 måneder, og totalt antall deltakere er 60 stk. Vi har hatt regelmessige møter med faggruppe og referansegruppe, og oppnådd mål om brukermedvirkning.Vi har rekruttert deltakere gjennom samarbeidspartnere, egne medlemmer og gjennom sosiale medier.Vi har tilbudt alternative aktiviteter de øktene klatresenteret var stengt grunnet covid-19.Prosjektet har skapt et nytt og etterlengtet kunnskapsgrunnlag om hvordan denne målgruppa opplever klatreintervensjon i gruppe gjennom prosjektet.
Antall personer i målgruppen nådd av prosjektet
60
Prosjektgjennomføring/Metode
Prosjektet ble gjennomført i samarbeid med Norges Idrettshøgskole, og intensjonsavtale ble signert i forbindelse med søknadsskrivingen. MHU har vært administrativt og økonomisk ansvarlig for gjennomføring av prosjektet og rapportering til Stiftelsen Dam. Norges Idrettshøgskole er ansvarlig for forskningsdelen av prosjektet, og gjennomføring av prosjektet i henhold til prosjektbeskrivelse. Faggruppa har møttes i planleggingsfasen for å utarbeide spørreskjema og gjennomgå innholdet i baselinesamlinger og klatreøkter. I tillegg har enkelte deltakere i faggruppa bistått individuelt gjennom prosjektperioden. Referansegruppa har bestått av 5 ungdommer som er rekruttert til prosjektet. Deltakerne i referansegruppa representerer mangfoldet blant alle deltakerne i prosjektet. Referansegruppea har møttes regelmessig, og hyppigst i starten av prosjektperioden. Referansegruppa har kommet med tilbakemeldinger og bidratt til utvikling av infoskriv til deltakerne i rekrutteringsfasen, spørreskjema og innhold i baselinesamlinger og klatreøkter.
Resultater og resultatvurdering
Erfaringer med klatreprosjektet tilsier at målgruppen på individnivå er det mange av deltakerne som fortsatt driver med klatreaktivitet og også annen aktivitet i hverdagen – i større grad enn før deltakelse i dette prosjektet. De kvantitative resultatene viste at deltagerne rapporterte en signifikant økning i tilfredstillelse av de psykologiske behovene for autonomi og relasjon i forhold til fysisk aktivitet fra baseline til ni uker ut i klatreintervensjonen. Kvaliteten i motivasjonen for fysisk aktivitet endret seg kvalitativt til det bedre med en signifikant nedgang i ytre motivasjon og en signifikant økning i indre motivasjon. De kvantitative resultatene viste en signifikant bedring i de følgende variablene målt for hvordan deltagerne hadde hatt det i løpet av den siste uken fra baseline til ni uker ut i klatreintervensjonen: Konsentrasjon, mindre søvnproblemer, mindre symptomer på depresjon, livskvalitet generelt og livskvalitet relatert til psykisk helse.
Oppsummering og videre planer
Vi vet mer om hvordan ungdom 16-25 år opplever ukentlig klatreaktivitet i gruppe, gjennom erfaringsbasert kunnskap samt kvantitative og kvalitative resultat. Resultatene viser at kvaliteten i motivasjonen for fysisk aktivitet endret seg til det bedre med en nedgang i ytre motivasjon og en økning i indre motivasjon. Deltakerne opplevde bedring i konsentrasjon, mindre søvnproblemer, mindre symptomer på depresjon, bedre livskvalitet generelt og bedre livskvalitet relatert til psykisk helse. Arbeidet videre fortsetter for PK og forskere og mange ønsker å få tilsendt resultatene fra prosjektet.