Vil tette kunnskapshull om kosthold og inflammatorisk tarmsykdom
Stipendiat Insaf Zerouga jobber tett med brukere for å forbedre behandling
Navn: Insaf Zerouga
Alder: 32 år
Stilling: Ph.d stipendiat
Arbeidssted: Oslo universitetssykehus (OUS)
Bakgrunn: Klinisk ernæringsfysiolog, master i klinisk ernæring (UiO)
Det er stor interesse blant pasientene om hva de kan spise eller unngå, og som kan påvirke både symptomer og sykdomsforløpet
Insaf Zerouga, stipendiat
– Hovedformålet med prosjektet er å forbedre behandlingen for pasienter med inflammatorisk tarmsykdom (IBD) gjennom å øke kunnskapen om viktigheten av kosthold på symptomer, sykdomsaktivitet og livskvaliteten til pasientene.
– Vi ønsker å sammenligne blant annet kostholdet og ernæringsstaus hos ny-diagnostiserte pasienter med IBD fra IBSEN III-studien ((inflammatory bowel disease in South-Eastern Norway) opp mot en befolkning uten IBD fra Tromsø 7-studien. Dette vil gi oss en god mulighet til å faktisk undersøke om det er noe som kan være spesielt med en IBD-populasjon og som kan kreve videre oppfølging og etterforskning.
Hvorfor er dette viktig?
– Per i dag er det ingen spesifikke anbefalinger eller råd om kostbehandling ved IBD. De få studiene som allerede fins fokuserer på symptomene, og ikke på selve betennelsen. Det er flere kunnskapshull hva gjelder kosthold ved IBD, som vi ønsker å fylle med vårt prosjekt.
– Dessuten mangler vi studier fra Norge med stort antall deltagere med IBD. Det er stor interesse blant pasientene om hva de kan spise eller unngå, og som kan påvirke både symptomer og sykdomsforløpet. Prosjektet skal bidra til å generere nye hypoteser om norske pasienter med IBD som kan brukes til å designe kliniske studier i fremtiden.
Definisjoner
IBD – inflammatorisk tarmsykdom. En kronisk betennelse i tarmen. Det skilles mellom to sykdommer: Crohns sykdom og ulcerøs kolitt.
IBS – irritabel tarmsyndrom. Gir plager som magesmerter, forstoppelse, oppblåsthet og diaré. ymptomene forverres ofte av stress og enkelte matvarer, men mange opplever god bedring med livsstilsendringer. (Kilde: Helsenorge)
Hva ønsker dere å finne ut?
– Vi vil kartlegge kostholdet og ernæringsstatus hos nylig diagnostiserte pasienter, samt undersøke sammenhenger mellom kostholds komponenter og 1) selvrapporterte symptomer, fatigue (utmattelse) og helserelatert livskvalitet ved inklusjon og 1 år i ettertid, 2) forekomsten av remisjon (inaktiv betennelse) ved 1 år etter inklusjon.
Hvordan skal prosjektet gjennomføres? Har dere en tidsplan?
– Prosjektet skal utforme en grunnmur for en ph.d.-grad, basert på publikasjon av tre artikler i denne perioden. Det startet i mars 2022 med sluttdato 28.02.2025.
Hypoteser
- Kostinntaket hos IBD-pasienter er utilfredsstillende, og kan føre til dårlig ernæringsstatus sammenlignet med en gruppe IBD-friske personer.
- Kostholdet påvirker helserelatert livskvalitet og utbredelse av symptomer i og utenom fordøyelsessystemet.
- Irritabel tarmsyndrom (IBS) er hyppigere hos pasienter med IBD sammenlignet med den generelle befolkningen, og kan forklare noen av sammenhengene mellom kosthold og symptomer.
- Kosthold og feilernæring påvirker forekomsten av remisjon 1 år etter diagnose.
Hvem har tatt initiativ til prosjektet, og hvem er involvert?
– IBSEN III-studien er en oppfølger av IBSEN I, og lege og forsker Marte Lie Høivik ved Oslo universitetssykehus, er leder for studien. Anne-Marie Aas er hovedansvarlig for IBSEN III-kostgruppen, samt hovedveileder for meg, som har forskerrollen i prosjektet.
Stiftelsen Dam stiller krav om brukermedvirkning. Hvordan er det ivaretatt i dette prosjektet?
– Sophy Higgins og Alf Skaug har blitt dedikert som brukerrepresentanter for IBSEN III-kostruppen siden oppstart av prosjektet (2016). I 2019, gjorde Anne Kristin Rødelv og Mai Østbø fra Magetarmforbundet en nettbasert undersøkelse blant medlemmene om kosthold og IBD.
–IBSEN III-diet-forskergruppen har bidratt i tolkning og presentasjon av resultatene. Både Rødelv og Østbø har siden da deltatt i IBSEN III kostforskningsgruppen som ytterligere brukerrepresentanter. Informasjon fra den nettbaserte undersøkelsen, samt den omfattende erfaringen fra brukerrepresentantene vil hjelpe oss i valget av matvarer, matvaregrupper eller kostmønstre som kan forbedre eller forverre symptomene ved IBD og som vi vil undersøke i dette prosjektet.
– I tillegg vil brukerrepresentantene delta på halvårige møter med meg for å planlegge undersøkelsene og tolke og diskutere funn og resultater. Første møte fant sted 27.09.2022, hvor Mari Lilltvedt Andersen deltok som en ekstra brukerrepresentant siden hun jobber i Magetarmforbundet som klinisk ernæringsfysiolog.
– Til slutt, kommer vi til å samarbeide med brukerrepresentantene ved resultatformidling via Magetarmforbundet sine sosiale nettverk (nettside, sosiale medier, medlemsblad, møter etc.) Dessuten, vil de hjelpe oss med å øke bevisstheten om studien via deres kanaler for å opprettholde høye responsrater på pasientrapporterte data.
Er det noe annet som er viktig for deg å formidle om ditt prosjekt?
– Vårt prosjekt vil presentere et forskningssamarbeid på tvers av studier (IBSEN III og Tromsø 7) hvor målet er å styrke tilliten til våre resultater gjennom å sammenligne de med en IBD-fri populasjon. Vi er i saksbehandlingsfasen, og venter svar fra Tromsø 7 studien snarest.