Vil tette kunnskapshull om kosthold og inflammatorisk tarmsykdom

Stipendiat Insaf Zerouga jobber tett med brukere for å forbedre behandling

Foto: Privat

Navn: Insaf Zerouga
Alder: 32 år
Stilling: Ph.d stipendiat
Arbeidssted: Oslo universitetssykehus (OUS)
Bakgrunn: Klinisk ernæringsfysiolog, master i klinisk ernæring (UiO)

Det er stor interesse blant pasientene om hva de kan spise eller unng√•, og som kan p√•virke b√•de symptomer og sykdomsforl√łpet

Insaf Zerouga, stipendiat

‚Äď Hovedform√•let med prosjektet er √• forbedre behandlingen for pasienter med inflammatorisk tarmsykdom (IBD) gjennom √• √łke kunnskapen om viktigheten av kosthold p√• symptomer, sykdomsaktivitet og livskvaliteten til pasientene.

‚Äď Vi √łnsker √• sammenligne blant annet kostholdet og ern√¶ringsstaus hos ny-diagnostiserte pasienter med IBD fra IBSEN III-studien ((inflammatory bowel disease in South-Eastern Norway) opp mot en befolkning uten IBD fra Troms√ł 7-studien. Dette vil gi oss en god mulighet til √• faktisk unders√łke om det er noe som kan v√¶re spesielt med en IBD-populasjon og som kan kreve videre oppf√łlging og etterforskning.

Hvorfor er dette viktig?

‚Äď Per i dag er det ingen spesifikke anbefalinger eller r√•d om kostbehandling ved IBD. De f√• studiene som allerede fins fokuserer p√• symptomene, og ikke p√• selve betennelsen. Det er flere kunnskapshull hva gjelder kosthold ved IBD, som vi √łnsker √• fylle med v√•rt prosjekt.

‚Äď Dessuten mangler vi studier fra Norge med stort antall deltagere med IBD. Det er stor interesse blant pasientene om hva de kan spise eller unng√•, og som kan p√•virke b√•de symptomer og sykdomsforl√łpet. Prosjektet skal bidra til √• generere nye hypoteser om norske pasienter med IBD som kan brukes til √• designe kliniske studier i fremtiden.

Definisjoner

IBD ‚Äď inflammatorisk tarmsykdom. En kronisk betennelse i tarmen. Det skilles mellom to sykdommer: Crohns sykdom og ulcer√łs kolitt.

IBS Рirritabel tarmsyndrom. Gir plager som magesmerter, forstoppelse, oppblåsthet og diaré. ymptomene forverres ofte av stress og enkelte matvarer, men mange opplever god bedring med livsstilsendringer. (Kilde: Helsenorge)

Hva √łnsker dere √• finne ut?

‚Äď Vi vil kartlegge kostholdet og ern√¶ringsstatus hos nylig diagnostiserte pasienter, samt unders√łke sammenhenger mellom kostholds komponenter og 1) selvrapporterte symptomer, fatigue (utmattelse) og helserelatert livskvalitet ved inklusjon og 1 √•r i ettertid, 2) forekomsten av remisjon (inaktiv betennelse) ved 1 √•r etter inklusjon.

Hvordan skal prosjektet gjennomf√łres? Har dere en tidsplan?

‚Äď Prosjektet skal utforme en grunnmur for en ph.d.-grad, basert p√• publikasjon av tre artikler i denne perioden. Det startet i mars 2022 med sluttdato 28.02.2025.

Hypoteser

  1. Kostinntaket hos IBD-pasienter er utilfredsstillende, og kan f√łre til d√•rlig ern√¶ringsstatus sammenlignet med en gruppe IBD-friske personer.
  2. Kostholdet p√•virker helserelatert livskvalitet og utbredelse av symptomer i og utenom ford√łyelsessystemet.
  3. Irritabel tarmsyndrom (IBS) er hyppigere hos pasienter med IBD sammenlignet med den generelle befolkningen, og kan forklare noen av sammenhengene mellom kosthold og symptomer.
  4. Kosthold og feilernæring påvirker forekomsten av remisjon 1 år etter diagnose.

Hvem har tatt initiativ til prosjektet, og hvem er involvert?

‚Äď IBSEN III-studien er en oppf√łlger av IBSEN I, og lege og forsker Marte Lie H√łivik ved Oslo universitetssykehus, er leder for studien. Anne-Marie Aas er hovedansvarlig for IBSEN III-kostgruppen, samt hovedveileder for meg, som har forskerrollen i prosjektet.

Stiftelsen Dam stiller krav om brukermedvirkning. Hvordan er det ivaretatt i dette prosjektet?

‚Äď Sophy Higgins og Alf Skaug har blitt dedikert som brukerrepresentanter for IBSEN III-kostruppen siden oppstart av prosjektet (2016). I 2019, gjorde Anne Kristin R√łdelv og Mai √ėstb√ł fra Magetarmforbundet en nettbasert unders√łkelse blant medlemmene om kosthold og IBD.

‚ÄďIBSEN III-diet-forskergruppen har bidratt i tolkning og presentasjon av resultatene. B√•de R√łdelv og √ėstb√ł har siden da deltatt i IBSEN III kostforskningsgruppen som ytterligere brukerrepresentanter. Informasjon fra den nettbaserte unders√łkelsen, samt den omfattende erfaringen fra brukerrepresentantene vil hjelpe oss i valget av matvarer, matvaregrupper eller kostm√łnstre som kan forbedre eller forverre symptomene ved IBD og som vi vil unders√łke i dette prosjektet.

‚Äď I tillegg vil brukerrepresentantene delta p√• halv√•rige m√łter med meg for √• planlegge unders√łkelsene og tolke og diskutere funn og resultater. F√łrste m√łte fant sted 27.09.2022, hvor Mari Lilltvedt Andersen deltok som en ekstra brukerrepresentant siden hun jobber i Magetarmforbundet som klinisk ern√¶ringsfysiolog.

‚Äď Til slutt, kommer vi til √• samarbeide med brukerrepresentantene ved resultatformidling via Magetarmforbundet sine sosiale nettverk (nettside, sosiale medier, medlemsblad, m√łter etc.) Dessuten, vil de hjelpe oss med √• √łke bevisstheten om studien via deres kanaler for √• opprettholde h√łye responsrater p√• pasientrapporterte data.

Er det noe annet som er viktig for deg å formidle om ditt prosjekt?

‚Äď V√•rt prosjekt vil presentere et forskningssamarbeid p√• tvers av studier (IBSEN III og Troms√ł 7) hvor m√•let er √• styrke tilliten til v√•re resultater gjennom √• sammenligne de med en IBD-fri populasjon. Vi er i saksbehandlingsfasen, og venter svar fra Troms√ł 7 studien snarest.


S√łknadssammendrag

Populærvitenskapelig sammendrag

Bakgrunn: Inflammatorisk tarmsykdom (IBD) er en fellesbetegnelse for sykdommene Crohns sykdom (CD) og Ulcer√łs kolitt (UC). Begge er alvorlige kroniske tarmsykdommer og sykdomsprognosen er varierende, men mange pasienter har hyppige, alvorlige og langvarige sykdomsepisoder som krever behandling med biologisk medisin og kirurgi. Det er f√• studier som har unders√łkt kostholdet hos IBD-pasienter og det finnes ingen slike data fra Norge. IBD-pasienter opplever ofte selv at kosthold spiller en stor rolle for sykdommen og nyere studier tyder p√• at kosthold har stor betydning for symptomer og kan v√¶re viktig for sykdomsaktivitet. Samtidig finnes det ingen evidensbaserte kostholdsr√•d til denne gruppen, som skaper et kunnskapshull i m√łte mellom pasientenes forventninger og oppfatninger, og fagpersoners evne til √• gi evidensbasert hjelp. M√•lsetning:Det endelige m√•let er √• forbedre behandlingstilbudet til IBD-pasienter ved √• √łke kunnskapen om kostholds betydning for symptomer og sykdomsaktivitet samt livskvalitet. Vi vil kartlegge kosthold og ern√¶ringsstatus hos personer med nyoppdaget CD og UC og unders√łke om det er sammenheng mellom kostholdsfaktorer/ern√¶ringsstatus og 1) selvrapporterte m√•l for symptomer, fatigue og helserelatert livskvalitet ved diagnose og etter ett √•r 2) forekomsten av remisjon innen ett √•r etter diagnose Studiedesign og metode: Studien er et delprosjekt i en stor prospektiv kohortstudie, IBSEN III, som inkluderer alle som har f√•tt IBD i Helse S√łr√ėst over en 3-√•rsperiode (2017-2019), og deltagerne f√łlges i fem √•r. Alle deltagere inviteres til √• svare p√• et validert, sikret, nettbasert sp√łrreskjema som kartlegger inntaket av matvarer og n√¶ringsstoffer ved inklusjon og etter 1 og 5 √•r. Etter endt inklusjon har 1904 personer med sikker IBD-diagnose samtykket, og vi har f√•tt inn 907 sp√łrreskjema om kost. Det er f√łrste gang kostholdsdata blir samlet inn p√• en s√• stor gruppe av IBD pasienter. Dette vil gi oss et unikt materiale for √• unders√łke sammenhengen mellom kosthold og en rekke andre data som samles inn i IBSEN3 i oppf√łlgingsperioden. Til dette PhD-prosjektet er det aktuelt √• bruke f√łlgende data samlet inn i IBSEN III: ‚ÄĘ selvopplevd sykdomsaktivitet, fysiske og psykiske plager og livskvalitet. Informasjonen innhentes via validerte sp√łrreskjemaene som deltagerne besvarer ved inklusjon i studien og 3, 6 og 12 m√•neder deretter. ‚ÄĘ medisinske unders√łkelser (inkludert unders√łkelser av tarmen med sm√• vevspr√łver, vekt og h√łyde, og i noen tilfeller MR) og det tas blod og avf√łringspr√łver for √• se p√• objektive tegn til sykdomsaktivitet (bl.a. calportectin) b√•de ved diagnose og ved 1 √•r etter diagnose. Forventet verdi: Prosjektet vil gi grunnlag for en doktorgrad basert p√• tre artikler. Det er sterkt √łnske om kunnskapsbasert kostr√•dgivning blant pasientene og det er et stort behov for kunnskap blant helsepersonell slik at de kan gi kunnskapsbaserte kostholdsr√•d. Dette forskningsprosjektet vil v√¶re et viktig bidrag til denne kunnskapen.

Prosjektleder

Insaf Zerouga

Detaljer
Program
Forskning (2021)
Prosjektnavn
Kosthold ved inflammatorisk tarmsykdom
Organisasjon
Mage-tarmforbundet
Org.ledd
Oslo universitetssykehus, Medisinsk klinikk
Bel√łp Bevilget
2022: kr 781 000, 2023: kr 781 000, 2024: kr 781 000
Startdato
28.02.2022
Sluttdato
28.02.2025
Status
Under gjennomf√łring