LAST-long: Nytten av en kommunalt ansatt slagkoordinator

Søknadssammendrag

Populærvitenskapelig sammendrag

Selv om dødeligheten har gått ned og de fleste som rammes har milde til moderate symptomer etter hjerneslag, er det fortsatt en stor risiko for funksjonstap og nye sykehusinnleggelser i lang tid etter den akutte hendelsen. Det er nå innført et pakkeforløp for hjerneslag som skal sikre at alle får behandling i tråd med de nasjonale retningslinjene fra symptomdebut og frem til den obligatoriske polikliniske kontrollen tre måneder senere. Et viktig mål for behandlingen er å forebygge funksjonstap og nye alvorlige hendelser. Det er imidlertid lite kunnskap om hva som er den beste oppfølgingen etter at pakkeforløpet er avsluttet. Ny forskning peker på behovet for en helhetlig langtidsoppfølging som ivaretar både fysisk funksjon, kognitiv funksjon, sosial funksjon i tillegg til tradisjonelle sekundærforebyggende tiltak og livsstilsråd. Høsten 2018 tildelte Norges Forskningsråd midler til forskningsprosjektet «Langtidsoppfølging etter hjerneslag. LAST-long studien», hvor formålet blant annet er å undersøke om pasienter som blir fulgt opp av en kommunalt ansatt slagkoordinator kan opprettholde bedre funksjon enn de som bare får standard oppfølging over en periode på 18 måneder. Prosjektet som gjennomføres etter beste forskningspraksis er en randomisert kontrollert studie hvor pasienter som har vært innlagt ved slagenheten ved St. Olav Hospital, Akershus universitetssykehus, Bærum sykehus eller Ålesund sjukehus og som er hjemmeboende i Trondheim, Lørenskog, Lillestrøm, Asker, Bærum eller Ålesund kommune blir forespurt om deltagelse når de kommer til poliklinisk kontroll 3 måneder etter sykehusoppholdet. For de som takker ja vil loddtrekking avgjøre om de får regelmessig oppfølging av en slagkoordinator over en periode på 18 måneder eller standard oppfølging i kommunen. I alt skal 300 pasienter inkluderes, 150 i hver gruppe. De som blir trukket ut til oppfølging av slagkoordinator blir kontaktet etter kort tid for en grundig kartlegging av fysisk funksjon, fysisk helse og livsstil, psykisk helse og kognisjon, og sosiale forhold. På bakgrunn av kartleggingen blir slagkoordinator og studiedeltager enige om mål og tiltak for den neste perioden. De møtes videre en gang pr måned for å evaluere mål og tiltak og sette nye mål for den neste perioden. Koordinatorene som kjenner tilbudet i sin kommune godt, har fått opplæring i sjekklisten og hva man bør ha spesielt fokus på i de ulike fasene etter hjerneslaget. Aktuelle tiltak kan være henvisning til allerede eksisterende tilbud i kommunen som f.eks. ekstra oppfølging hos fastlege, friklivssentral, intensive rehabiliteringsopphold eller motivere og legge til rette for bedre egenoppfølging med hensyn til fysisk aktivitet og andre livsstilsfaktorer. Slagkoordinatoren skal ha helsefaglig bakgrunn og opplæring i motiverende intervju, men organisering av stillingen kan variere fra kommune til kommune. Så langt er 225 personer inkludert. Datainnsamlingen vil pågå frem til våren 2024. Analysene starter etter dette.