Psykt tabu
SĂžknadssammendrag
Bakgrunn for prosjektet
Det er et paradoks at unge med innvandrerbakgrunn sjeldnere fÄr psykisk helsehjelp, til tross for at undersÞkelser viser at dobbelt sÄ mange innvandrere sliter psykisk, sett i sammenheng med den gjennomsnittlige befolkningen. Prosjektet skal bidra til Ä forstÄ Ärsakene til at unge med innvandrerbakgrunn sjeldnere mottar psykiatrisk hjelp fra spesialisthelsetjenesten. Hvilke faktorer er det som gjÞr at de unge ikke mottar hjelp nÄr det trengs? Det foreligger lite forskning pÄ disse Ärsakene, og vi vil gjÞre en kartlegging for Ä sikre at utsatte barn og unge fÄr den helsehjelpen de har krav pÄ.
MĂ„lsetting for prosjektet
Kvalitativ kartlegging av den psykiske helsen til unge med innvandrerbakgrunn. SÞker Ä Þke kunnskapen rundt minoriteter og psykisk helse. Kartleggingen skal bidra til Ä forstÄ Ärsakene til at unge med innvandrerbakgrunn sjeldnere mottar psykiatrisk hjelp fra spesialisthelsetjenesten.
MĂ„lgruppe
Barn og unge innenfor aldersgruppen 16-31 Ă„r som snakker godt norsk, og som enten har innvandret selv eller har foreldre som har innvandret.
Antall personer i mÄlgruppen som prosjektet planlegger Ä nÄ
20000
Beskrivelse av gjennomfĂžring og metode for prosjektet
Prosjektkoordinator med forskningskompetanse ansatt i 50% stilling har ansvar for Ä drive prosjektet i samarbeid med faggruppe og referansegruppe. Prosjektkoordinator har ansvar for dokumentgjennomgang og dybdeintervjuer av 13 respondenter innenfor mÄlgruppen, i samarbeid med referansegruppa. Referansegruppe og faggruppe utvikler en intervjuguide i samarbeid med prosjektkoordinator. Prosjektkoordinator jobber utifra metoden Community-Based Participatory Research (CBPR), der forsker og mÄlgruppe har gjensidig anerkjennelse for den andres fag- og erfaringskunnskap. Basert pÄ kartleggingsfunn skrives en rapport. Rapporten skal lanseres pÄ en dagskonferanse der det inviteres relevante aktÞrer. I tillegg skal det skrives en fagfellevurdert artikkel, og vi skal synliggjÞre prosjektet gjennom redaksjonell omtale og kronikker i media. Brukerperspektivet sikres gjennom referansegruppa som vil bestÄ av unge med innvandrerbakgrunn. Gruppa skal lÞpende gi rÄd og veilede prosjektkoordinator og faggruppe. Faggruppa vil bestÄ av medlemmer i frivillige organisasjoner, som speiler mÄlgruppa for solid brukermedvirkning.
Fremdriftsplan for prosjektet
Sept.-des. 2018: Prosjektkoordinator med forskerkompetanse ansettes, avtaleinngÄelse, rekruttering, oppstart dokumentgjennomgang. Jan.-mar. 2019: Dokumentgjennomgang presenteres, forberedelser til dybdeintervju og konferanse. Apr.-jun.: Start av dybdeintervju, rapportskriving, artikkel til fagfellevurdert tidsskrift. Jul.-aug.: Rapportlansering, konferanse.
Sluttrapport
MÄlsetting, mÄlgruppe og bakgrunn for prosjektet
Prosjektet i kortform Prosjektet skal kartlegge den psykiske helsen til barn og unge med innvandrerbakgrunn, og sÞker dermed Ä Þke kunnskapen rundt minoriteter og psykisk helse. SekundÊrt skal kartleggingen hjelpe Ä forstÄ Ärsakene til at unge med innvandrerbakgrunn sjeldnere mottar psykiatrisk hjelp fra spesialisthelsetjenesten. Kartleggingen vil resultere i en rapport som danner et kunnskapsgrunnlag om hvordan unge med innvandrerbakgrunn opplever sin psykiske helse, og hvilke positive og negative helsedeterminanter som pÄvirker deres hverdag i Norge.
Beskriv i hvilken grad oppsatte effektmÄl ble nÄdd (ref sÞknadsskjemaet)
Jeg intervjuet 15 deltakere i tillegg til Ä ha samtaler i referansenettverket sÄ som tolker, psykiatere mfl. MÄlene som ble oppsatt er nÄdd.
Antall personer i mÄlgruppen nÄdd av prosjektet
15
ProsjektgjennomfĂžring/Metode
Totalt har jeg gjennomfÞrt femten kvalitative intervjuer med ni unge kvinner og seks menn i aldersgruppen 20-30 Är med flyktning- (9) eller innvandrerbakgrunn (6) fra henholdsvis Vietnam (6), Sri Lanka (3), Somalia (3), Litauen (2) og Pakistan (1). Deltakerne er enten norskfÞdte eller har selv innvandret eller flyktet til Norge sammen med sine foreldre/forelder. Alle deltakerne har gÄtt pÄ skoler i Norge i hele eller deler av oppveksten
Resultater og resultatvurdering
En av barrierene for Ă„ oppsĂžke psykisk helsehjelp handlet om at det Ă„ be om psykisk helsehjelp var tegn pĂ„ svakhet. Det kunne vĂŠre svakhet i form av âsvak karakterâ, âsvak i troenâ, âsvak som âikke-normalâ, eller svak som âet svakt ledd i samfunnsmaskinerietâ. Det andre handlet om erfaringer med Ă„ bli ekskludert i mĂžte med helsepersonell. Dette handlet ikke om eksplisitte hatefulle rasistiske diskrimineringserfaringer, men snarere om subtile og ofte uintenderte former for rasisme som pakkes inn med ord som âkulturâ eller âreligionâ â men som like fullt er rasisme.
Oppsummering og videre planer
Framfor Ă„ kun fokusere pĂ„ Ă„ utforme tjenestetilbudet pĂ„ mĂ„ter som angivelig skal imĂžtekomme âbehovet hos etniske minoriteterâ anbefaler denne studien videre satsning pĂ„: a) âavtabuiseringâ av psykisk helse i samfunnet generelt og b) systematisk kompetanseheving av helsepersonell om rasisme spesielt, pĂ„ alle nivĂ„er i helsetjenestene.