Syn for hørsel

Søknadssammendrag

Bakgrunn for prosjektet

Undersøkelser tyder på at minst en femte del av befolkningen over 70 år har et kombinert syns- og hørselsproblem. Dette representerer en betydelig utfordring for informasjonssamfunnet. Vi har i en tidligere undersøkelse vist at synstap er en faktor som har en signifikant negativ innflytelse på hørselen. Taleoppfattelsen ble tydelig redusert for alle deltakerne når synsbetingelsene ble redusert. Vi ønsker derfor å utvikle en systematisk utprøving av filterbriller med de nødvendige korreksjoner (brillestyrke) for å måle effekten på taleforståelse i kommunikasjon.

Målsetting for prosjektet

Vi har tidligere vist at synet har innflytelse på hvor godt vi hører. Vi vil teste om vi med ny teknologi innen optikk kan sørge for at personer med kombinert syns- og hørselstap oppnår en bedre forutsetninger for taleforståelse, kommunikasjon og deltagelse i samfunnet.

Målgruppe

Personer med kombinert syns- og hørselsnedsettelse.

Antall personer i målgruppen som prosjektet planlegger å nå

300

Beskrivelse av gjennomføring og metode for prosjektet

Prosjektet vil innledningsvis kartlegge effekten av ulike typer optiske filter under ulike lysbetingelser. Til dette skal vi bruke et instrument som kan måle lysets kvantitet og kvalitet med og uten de aktuelle filterglassene. Denne teknologien brukt på riktig måte kan ha stor betydning for personer med kombinert syns- og hørselstap. Erfaringene fra denne fasen dokumenteres i en protokoll som vil være et viktig verktøy i analyse av resultatene og gi økt innsikt i effektene. Gjennom det praktiske arbeidet i prosjektet vil vi søke ny kunnskap om hvordan vi ved metodisk bruk av nye optiske filtre kan forbedre deltakernes prestasjoner innen munnavlesning og kommunikasjon. Det er utviklet metoder for kartlegging av taleforståelse i ulike lytteforhold med de ulike optiske filtrene. Et strategisk utvalg av 8 personer som har vært på Eikholt for utredning og kurs vil bli tilbudt deltagelse i prosjektet. Dette vil være personer som vi vet er motiverte og som ønsker å forbedre sin funksjon i daglivet. Vi vil at de åtte prosjektdeltakerne skal oppleve økt mestring i kommunikasjonssituasjoner. Dette skal videreføres til hele målgruppen etter prosjektet. Formidling av kunnskap til brukere og fagpersoner er en viktig del av prosjektet.

Fremdriftsplan for prosjektet

Fase 1 (august – oktober 2017): Prosjektstart. Kartlegge optiske filtre. Fase 2: (september – oktober 2017): Utvikle metodikk for utprøving i kommunikasjonssituasjoner. Valg av forsøksgruppe og innkalling til praktisk utprøving og opplæring. Fase 3: (november – februar 2017) Innsamling av data: utprøving med og opplæring av deltakerne Fase 4: (februar – mars 2018) Analyse av resultater. Fase 5: (april – juni 2018) Rapport og formidling.

Sluttrapport

Målsetting, målgruppe og bakgrunn for prosjektet

Vi ville i dette prosjektet teste om vi med ny teknologi innen optikk kan sørge for at personer med kombinert syns- og hørselstap oppnår en bedre forutsetning for deltagelse i samfunnet. En systematisk utprøving av filterbriller vil kunne være et effektivt tiltak for å forbedre synsmessig kvalitet og komfort for brukere som er lysømfintlige eller har problemer med blending og adaptasjon. Nesten alle personer med kombinert sansetap faller inn i personer med kombinert syns- og hørselsnedsettelse.

Beskriv i hvilken grad oppsatte effektmål ble nådd (ref søknadsskjemaet)

Vi fant at alle deltakerne hadde mye støtte av synet når de skulle kommunisere med andre. En deltaker var døv og tegnspråk-bruker og var dermed helt avhengig av synet. De andre skåret mye bedre på en hørselstest som inneholder innleste setninger formidlet av person når de kunne bruke synet som støtte i munnavlesningen. Dette var særlig merkbart i krevende miljøer med bakgrunnsstøy. Vi kunne ikke måle sikre endringer i resultatene ved å forbedre synskvaliteten med filterbriller. Gjennom samtaler med deltakerne ble det imidlertid klart at dette er svært energi krevende. De ble svært slitne, selv etter korte økter med testing. Alle deltakerne rapporterte at de opplevede større komfort og utholdenhet ved bruk av de filterbrillene de hadde valgt ut. Det ser med andre ord ut til å være viktig å måle effekten av filterbriller over tid. Kort formelle synstester gir ikke opplysninger om komfort og utholdenhet. Vi bør utarbeide metoder for dette.

Antall personer i målgruppen nådd av prosjektet

9

Prosjektgjennomføring/Metode

Før deltakerne ankom Eikholt hadde vi nøye kartlagt hvilken effekt de 42 filtrene vi hadde valgt ut for prosjektet har på lys som passerer gjennom filtrene. Alle filtrene ble undersøkt med spektrometer og beskrevet i en protokoll med om effekter og transmisjon for ulike bølgelengder Utvalget av filtrene var større enn som er normalt ved utprøvingen av filter for personer med synsnedsettelse de fleste steder. Likevel kan utvalget ikke på noen måte sies å være komplett. I prosjektet manipulerer vi synsbetingelsene ved å endre på lyset som når øyet via ulike typer filterbriller for å undersøke virkningene av dette. Hensikten var å påvise hvordan en uavhengig variabel som filterbriller påvirket de avhengige variablenes prestasjoner innen kommunikasjon. Effekten på kommunikasjon ble målt på taleforståelse. Vi brukte IOWA-testen som er en praktisk høreprøve som gir oss muligheten til å måle hørselstapets betydning i forhold til det å oppfatte tale under ulike lytteforhold. Denne metoden brukes også til å måle hvordan taleforståelsen påvirkes av forskjellige miljøfaktorer. Påliteligheten ble kontrollert ved etterprøving i form av samtaler.

Resultater og resultatvurdering

Alle deltakerne rapporterte at de opplevede større komfort og utholdenhet ved bruk av de filterbrillene de hadde valgt ut. Det ser med andre ord ut til å være viktig å måle effekten av filterbriller over tid. Kort formelle synstester gir ikke opplysninger om komfort og utholdenhet. Vi bør utarbeide metoder for dette. Et uventet funn i undersøkelsen kom frem gjennom samtalene med deltakerne. Mange av deltakerne valgte filterbriller utradisjonelt. Tradisjonelt har det vært slik at mye blått lys defineres som irriterende og til dels skadelig for personer med sterk lysømfintlighet. Det som kom frem var en mulig forklaringsmodell på hvorfor kantfilterkutt mot blått lys ikke er den beste løsningen for alle. Det er nærliggende å anta at dette har sammenheng med at vi har tre typer tapper (synsceller) i netthinnen.

Oppsummering og videre planer

Det bør utarbeides metoder for å fange opp måling av hvilken effekt filterbriller har for brukerne med hensyn til utholdenhet, belastning og komfort over tid. Alle deltakerne i prosjektet rapportert at de beste filterbrillene ga merkbar effekt på komfort og bruk av energi. Vi mangler metoder for å dokumentere dette. Med hensyn til valg av filtre så vi i prosjektet at mange av deltakerne valgte utradisjonelt med god effekt. Det er mulig at vi er på sporet etter en bedre utprøvingsmetode for filterglass. Vi kommer til å undersøke dette videre i et oppfølgingsprosjekt i samarbeid med USN.