â Har du mĂžtt Ă©n med ADHD, har du mĂžtt Ă©n med ADHD
Mental Helse Ungdom lanserer ny miniserie om unge kvinner med ADHD
I samarbeid med
De siste Ärene har fokuset pÄ ADHD i sosiale medier skutt i vÊret, og #adhdinwomen har over 1 milliard visninger pÄ TikTok. à navigere seg i trender og forskning kan vÊre vanskelig. Derfor er mÄlet med miniserien Ä belyse en ADHD-diagnoses mulige pÄvirkning pÄ hverdagen til unge kvinner.
â Det er ikke alt jeg gleder meg til Ă„ vise, men det er viktig Ă„ vĂŠre Ă„pen om baksidene ogsĂ„. ADHD handler ikke bare om Ă„ ha litt mer energi, forteller en av kvinnene i serien.
Episodene gir et innblikk i hverdagen til fire unge kvinner som nylig har fÄtt ADHD-diagnose. De deler sine erfaringer og mestringsstrategier, i tillegg til utfordringer de har opplevd gjennom livet. Episodene legges ut pÄ Mental Helse Ungdoms YouTube-kanal. Her blir personlige historier kombinert med faglig kompetanse pÄ ADHD.
I episoden deles utfordringer og mestringsstrategier fra hverdagslivet. For eksempel opplever mange effekt av Ä bruke huskelister. Det kan ogsÄ vÊre nyttig er Ä Þve pÄ Ä si tydelig i fra til sine nÊrmeste om hva man trenger.
â Det Ă„ fĂ„ diagnosen gjorde at jeg kunne begynne Ă„ lete etter lĂžsninger og ting som kunne hjelpe meg, sier en av de unge kvinnene.
â Jeg sliter med Ă„ gjĂžre rutinepregede oppgaver som kanskje er enkle for andre, som Ă„ gĂ„ ut med sĂžpla eller gĂ„ pĂ„ butikken. Likevel greier jeg Ă„ fullfĂžre en mastergrad, fordi dette er noe som interesserer meg nok, forteller en annen.
ADHD hos jenter og kvinner
- ADHD hos jenter og kvinner kan vise seg pÄ andre mÄter enn hos gutter og menn.
- Jenter har i stÞrre grad en gutter en tendens til Ä trekke seg tilbake sosialt, og pÄ den mÄten skjuler de vanskene sine.
- Ofte har jenter angst og depresjon som er med pÄ Ä skjule underliggende ADHD.
- Hos jenter og kvinner tolkes ofte det som egentlig er symptomer pÄ ADHD heller som tegn pÄ emosjonelle vansker, disiplinÊre problemer eller lÊrevansker.
- Mye tyder pÄ at kvinner og menn i stor grad har de samme symptomene, men at de uttrykker og opplever disse pÄ forskjellige mÄter, pÄvirket av blant annet kjÞnnsspesifikke normer og forventninger.
Ăkning i diagnoser etter pandemi og hjemmeskole
Gjennom pandemien, mellom 2020 og 2022 har ADHD-diagnoser blant barn og unge Ăžkt. Dette stĂ„r i kontrast til utviklingen de siste ti Ă„rene, viser nye tall fra Folkehelserapporten. Ăkningen har vĂŠrt spesielt hĂžy blant jenter mellom 12 og 24 Ă„r.
â Ăn mulig forklaring er at ADHD-symptomer ble mer synlige for familien nĂ„r barna tilbrakte mer tid hjemme, sier Heidi Aase, avdelingsdirektĂžr i avdeling for barns helse og utvikling ved Folkehelseinstituttet (Kilde: FHI).
SĂžknadssammendrag
Bakgrunn for prosjektet
Antall kvinner i Norge som har fÄtt diagnosen ADHD har Þkt jevnt mellom 2010-2020 og mange diagnostiseres fÞrst som voksne da mye av forskningen baseres pÄ unge gutter. Det antas at kjÞnnsnormer og sosiale forventninger regulerer ADHD-symptomer pÄ ulikt vis mellom gutter og jenter, og at jenter derfor gÄr under radaren for lÊrere og helsevesen. De gÄr da glipp av en tilrettelegging som kunne vÊrt en kilde til mestring. Kvinner med ADHD har stÞrre risiko for alvorlig komorbide lidelser. Tilgjengelig forskningsbasert informasjon er undervurdert som helsebringende virkemiddel for denne gruppen.
MĂ„lsetting for prosjektet
Prosjektet skal styrke unge kvinner med ADHD sin psykiske helse og forebygge utvikling av komorbide lidelser. Det skal settes lys pÄ hvordan ADHD symptomene utspiller seg hos kvinner. MÄlgruppen skal lÊre om egen diagnose og vÊre trygge pÄ at informasjonen kommer fra en pÄlitelig kilde.
MĂ„lgruppe
Alle som definerer seg som jente/kvinne 20 til 36 Är, som enten har fÄtt en ADHD-diagnose i voksen alder, er i utredning eller mistenker at de har ADHD.
Antall personer i mÄlgruppen som prosjektet planlegger Ä nÄ
4000
Beskrivelse av tiltak/aktivitet samt gjennomfĂžring av prosjektet
Det skal produseres videoer, vÊre en tilstedevÊrelse pÄ sosiale medier og arrangeres fagdag for Ä fremme forskningsbasert informasjon om kvinner med ADHD, av kvinner med ADHD. Instagram, Youtube og TikTok er valgt som digitale plattformer. Videoene skal ha et to-delt fokus og tar utgangspunkt i utvalgte temaer, utarbeidet av fag- og referansegruppe. Den dokumentariske delen fÞlger kvinner med ADHD ved at de selv filmer egen hverdag og blir intervjuet. Den faglige delen av videoene vil vÊre at Kristin Leer (dr.med) bryter ned komplisert informasjon og formidler det pÄ en informativ mÄte. I videoene skal det trekkes trÄder mellom det intervjuobjektene forteller og den faglige informasjonen. PÄ Youtube legges det ut lengre versjoner av videoene som tilbyr dypere informasjon om de utvalgte temaene. Prosjektets hjemmeside legges under MHU sin hovedside. Den vil bli en ressurs-nettside som ogsÄ etter prosjektslutt vil ha en helsebringende funksjon. Fagdagen oppsummerer og formidler prosjektets resultater. Videoene presenteres, og de medvirkende kvinnene forteller om sin erfaring med sen diagnose. De inviterte er yrkesgrupper som er i posisjon til Ä fange opp jenter og kvinner med udiagnostisert ADHD.
Fremdriftsplan for prosjektet
1. Ferdigstill fag- og referansegruppe, rekrutter kandidater til videoer, utvikle plan for bruk av sosiale medier 2. Velg tema i videoer/innlegg, velg kandidater til videoer, start utvikling av manus 3. Ferdigstill manus, start innspilling, oppstart av aktivitet sosiale medier og hjemmeside. 4. Redigere og ferdigstille videoer, aktivitet pÄ sosiale medier og hjemmeside 5. Planlegg og gjennomfÞr fagdag 6. Sluttevaluering og sluttrapportering
Sluttrapport
MÄlsetting, mÄlgruppe og bakgrunn for prosjektet
Det er i dag mye informasjon om ADHD hos kvinner pÄ sosiale medier, men mye av dette innholdet er ikke forskningsbasert og sjansen for feilinformasjon er stor. Fordi ADHD kan se annerledes ut hos kvinner enn hos menn er det viktig Ä bevisstgjÞre unge kvinner med ADHD og deres pÄrÞrende, slik at de kan leve best mulig med diagnosen. Hovedoppgaven i dette prosjektet er derfor Ä produsere filmer som bÄde viser unge kvinners egne erfaringer med ADHD og faglig forankrede kommentarer som validerer informasjonen som deles. Prosjektets mÄlsetting er Ä styrke unge kvinner med ADHD sin psykiske helse og forebygge utvikling av komorbide lidelser. PrimÊrmÄlgruppen for prosjektet er alle som identifiserer seg som jente/kvinne i alderen 20-36 Är, som enten har fÄtt en ADHD-diagnose i voksen alder, er i utredning for ADHD eller mistenker at de kan ha ADHD. SekundÊrmÄlgruppen er pÄrÞrende til kvinner med ADHD og de som er i en yrkesposisjon til Ä kunne fange opp jenter med udiagnostisert ADHD.
Beskriv i hvilken grad oppsatte effektmÄl ble nÄdd (ref sÞknadsskjemaet)
EffektmÄlene ble nÄdd i den forstand at materialet som skulle produseres for Ä nÄ effektmÄlene ble produsert, og nÄdde ut til mange. Verdien av Ä kjenne seg igjen i noen man identifiserer seg pÄ er stor, og gjennom filmene vi har produsert vil unge kvinner med ADHD/med udiagnotisert ADHD kunne kjenne seg igjen i hverdagslige utfordringer som kvinnene i filmene forteller om. Dette, blandet med forenklet faglig formidling om diagnosen, vil gi unge kvinner med ADHD mer fagbasert kunnskap om sin diagnose formidlet pÄ en mÄte som er tilpasset dem. BÄde filmene i seg selv og selve fagdagen gir informasjon om diagnosen og tilpasninger man som pÄrÞrende eller ansatt i helsevesenet/lÊrer/andre kan gjÞre for Ä bistÄ, stÞtte og hjelpe unge jenter/kvinner med ADHD.
Antall personer i mÄlgruppen nÄdd av prosjektet
182000
ProsjektgjennomfĂžring/Metode
Fire unge kvinner ble intervjuet til filmene om sine erfaringer med ADHD. Psykiater Berit Skretting Solberg bidro med faglige innspill i filmene, og klinisk ernÊringsfysiolog Ida Marie Holm deltok i deler av planleggingsprosessen, samt uttalte seg i filmen om kosthold. Faggruppa bestod av Berit Skretting Solberg og Hanne Skarsvaag fra ADHD Norge. Referansegruppa i prosjektet bestod av unge kvinner som enten har ADHD-diagnosen, har vÊrt til utredning uten Ä fÄ den eller er i en yrkesposisjon med mulighet til Ä fange opp unge kvinner med udiagnostisert ADHD. Denne gruppa spilte en sentral rolle for Ä fÄ frem erfaringer og sÞrge for at filmene oppleves relevant for unge kvinner med ADHD. Prosjektkoordinatorer Elise HÄland Knutsen og Hannah Christin Lerfaldet utarbeidet spÞrsmÄl og gjennomfÞrte intervju for filmene i Bergen og Oslo. Intervjuene var strukturert slik at fagpersoner og de unge kvinnene svarte pÄ de samme tingene slik at det skulle vÊre mulig Ä fÄ en sammenheng i filmene. Filmene ble klippet av Elise HÄland Knutsen og Bendik RÄsberg. Fagdag ble gjennomfÞrt 14.09.23, med innlegg av bÄde fagpersoner og unge kvinner med ADHD. Ca. 100 personer deltok pÄ fagdagen.
Resultater og resultatvurdering
Prosjektet har gjennom midler fra Stiftelsen Dam formidlet fire unge kvinners erfaringer med ADHD, og supplert disse egenopplevde erfaringene med fagbaserte innspill om diagnosen og hvordan den kan se ut hos kvinner. Formidlingen har skjedd i hovedsak gjennom filmer basert pĂ„ intervjuer med kvinnene og fagpersonene, og gjennom en fagdag/halvdagsseminar der filmene ble lansert. Prosjektets leveranse: – 6 episoder om unge kvinner med ADHD, med temaene âLivet med ADHDâ, âEmosjonsreguleringâ, âPsykisk uhelseâ, âProkrastineringâ, âADHD-paralyseâ og âKostholdâ – 16 kortere filmer med format til bruk i sosiale medier som Instagram og TikTok – Fagdag/halvdagsseminar med over 100 deltakere fra yrker i posisjon til Ă„ fange opp unge kvinner med ADHD, kvinner med ADHD selv og deres pĂ„rĂžrende – Filmklipp av fagdagen – Landingsside for prosjektet, med informasjon om prosjektet, episodene og filmen fra fagdagen
Oppsummering og videre planer
Prosjektet “Unge kvinner med ADHD” nĂ„dde i stor grad mĂ„lene satt i prosjektbeskrivelsen, og endringene som kom underveis ble lĂžst pĂ„ en mĂ„te som heller gagnet prosjektet enn Ă„ pĂ„virke det negativt. PĂ„ organisasjonens hjemmeside er det utviklet en egen landingsside for prosjektet, med informasjon, episodene og film til fagdagen. PĂ„ den mĂ„ten lever kunnskapen videre, og vil vĂŠre mulig Ă„ lĂŠre av og dele i lang tid fremover. Noen av de korte filmsnuttene har ikke blitt delt enda, og vil fordeles utover vĂ„ren 2024 slik at prosjektet lever videre etter sluttrapport er levert.