Forskning

Forskning er stiftelsens nest st√łrste program. Omtrent en tredjedel av midlene g√•r til dette.

Fjell og fjord

Programmet har én utlysning i året, som publiseres i november.

S√łknadsprosessen for Forskning gjennomf√łres i to trinn. F√łrste trinn er en kortfattet skisses√łknad. De h√łyest rangerte s√łknadene inviteres til √• sende inn full s√łknad.

Forskningsprogrammet finansierer forskerstillinger, og det kan s√łkes om st√łtte til phd- og postdoktorstillinger.

Formål

Form√•let med Forskning er √• gi st√łtte til helseforskning rettet mot m√•lgrupper i Norge som bidrar til √• fremme levek√•r, fysisk og psykisk helse, mestring, livskvalitet eller sosial deltakelse. Det omfatter blant annet arbeid for √łkt deltakelse og likestilling for funksjonshemmede, forebyggende helsearbeid, rehabilitering, habilitering, omsorgsarbeid og folkehelsearbeid. Et hovedm√•l er √• knytte forskning tettere opp mot de helseutfordringer innbyggerne i Norge m√łter i sitt dagligliv ute i kommunene.

Viktige datoer for Forskning:

  • Innen 15. november: Utlysning av midler
  • 15. februar: S√łknadsfrist
  • 14. april: Svar p√• s√łknad
  • 10. juni: S√łknadsfrist, utvidet s√łknad
  • 15. oktober: Offentliggj√łring av tildeling
  • Cirka 1. februar: Utbetaling av midler

Husk at s√łkerorganisasjonene har frist F√ėR Stiftelsen Dams s√łknadsfrister, s√• ta kontakt med din organisasjon s√• tidlig som mulig.

Ofte stilte sp√łrsm√•l:

Hvorfor har dere en prekvalifiseringsfase der man bare sender korte prosjektskisser og ikke fulle s√łknader?

Vi bruker dette i all hovedsak fordi vi vet at det sparer s√łkerne for mye tid. Det vet vi b√•de fra forskning p√• slike prosesser og fra v√•re egne analyser. Da vi gikk over til skisses√łknader, falt den gjennomsnittlige tidsbruken p√• hver s√łknad fra 41 arbeidsdager til 17. Noen bruker mye tid og trekker den gjennomsnittlige tidsbruken veldig opp. Median tidsbruk falt fra 23 arbeidsdager til 7.

Samtidig som tidsbruken har blitt redusert, oppgir s√łkerne √• v√¶re like tilfredse med s√łknadsprosessen som tidligere. Omtrent 90 prosent sier at de er forn√łyde eller sv√¶rt forn√łyde med s√łknadsprosessen totalt sett. Mye tyder ogs√• p√• at skisses√łknadene inneholder nok informasjon til √• vurdere potensialet i prosjektet p√• en tilstrekkelig god m√•te. Da vi spurte v√•rt fagutvalg om dette, svarte 88 prosent at de var litt eller helt enig i det.

Vi vet imidlertid at det fortsatt er rom for forbedringer og kommer til √• gj√łre justeringer i skisses√łknaden, blant annet basert p√• de tilbakemeldingene vi f√•r fra s√łkerne og fagutvalget.

Hvilke endringer kan man gj√łre fra skisse til utvidet s√łknad?

Ikke tillatte endringer:

  • Endringer i selve problemstillingen for prosjektet. Det er viktig at hovedlinjene i skissen f√łlges.
  • Endringer i stillingsandel.
  • Endringer i prosjektvarighet.

Tillatte endringer:

  • Mindre justeringer av metode er tillatt.
  • Endringer i rollene i prosjektet (som for eksempel stipendiat og hovedveileder) er tillatt.

Finnes det en norsk mal for prosjektbeskrivelse?

Det er tillatt √• skrive prosjektbeskrivelsen p√• norsk, men vi har forel√łpig ikke oversatt hjelpeteksten i malen til norsk. Hoved√•rsaken til dette er at det er f√łrste gang vi bruker denne malen (som ogs√• brukes av Norges forskningsr√•d) og vi √łnsker √• se hvordan den fungerer f√łr vi bruker tid og penger p√• √• oversette den.

Dersom mange ikke forst√•r hjelpetekstene, vil vi vurdere √• oversette den f√łr neste utlysning.

Kan vi endre malen for prosjektbeskrivelse?

Nei. Overskriftene og strukturen i malen skal være uendret når prosjektbeskrivelsen sendes inn. Overskriftene skal heller ikke oversettes til norsk.

Hvem skal v√¶re ¬ęmain researcher¬Ľ i prosjektbeskrivelsen?

Det er opp til dere √• definere hvem som skal beskrives som ¬ęmain researcher¬Ľ og hvem som skal beskrives under ¬ęproject group¬Ľ, men det er viktig at informasjon om kompetansen og erfaringen til b√•de kandidat og veileder beskrives i avsnitt 3.1. Den som ikke beskrives under ¬ęmain researcher¬Ľ m√• beskrives som en sentral part under ¬ęproject group¬Ľ.

Hva er en ¬ęwork package¬Ľ og hva er et ¬ęGantt chart¬Ľ?

Work packages eller ¬ęarbeidspakker¬Ľ er et planleggingsverkt√ły for √• beskrive og styre hovedelementene i et forskningsprosjekt. Arbeidet som totalt sett inng√•r i prosjektet skal deles i hensiktsmessige deler (arbeidspakker). Det er opp til dere √• avgj√łre hvor mange arbeidspakker det best √• bruke og hva de skal inneholde. I noen tilfeller vil arbeidspakkene samsvare med de artiklene man tenker √• skrive, men noen ganger er arbeidet som inng√•r i flere av artiklene s√• overlappende at det er best √• samle dem i en arbeidspakke.

Sammen med et Gantt diagram gir det en grundig og detaljert oversikt over arbeidet som skal gj√łres, hva som skjer n√•r og varigheten av de ulike komponentene. I et Ph.d.- eller postdoktorstipend kan work packages og Gantt diagram v√¶re nyttige for √• dele prosjektet inn i definerte avsnitt og gj√łre det enklere √• visualisere de spesifikke elementene i prosjektet.

Her er en mal (Gantt) som vi eventuelt kan henvise til

Og her står det endel nyttig om WPs og Gantt

Hva menes med ¬ęOutline briefly the scope and plan for communication and engagement activities¬Ľ (punkt 2.2)?

Dette punktet omhandler alle aktiviteter som bidrar til fokus på og bruk av resultatene fra forskningen.

Hvor skal brukermedvirkning beskrives?

Brukermedvirkning i selve prosjektet skal dekkes i s√łknadsskjemaet (under Brukermedvirkning og i prosjektbeskrivelsens del 1.3 og 3.2).

Selv om punkt 2 ogs√• nevner interessenter og brukere (stakeholders/users) handler dette punktet om forventede virkningen av prosjektet og punkt 2.2 omhandler kommunikasjonen og utnyttelsen av resultatene. Det er naturlig √• beskrive hvordan man skal kommunisere til brukerne og interessentene, men brukermedvirkningen i selve prosjektet spiller en mindre rolle her. Se heller om dette kan beskrives i s√łknadsskjemaet under Brukermedvirkning eller i prosjektbeskrivelsens punkt 1.3 og 3.2.

Hvor skal s√łkerorganisasjonens begrunnelse for prosjekts√łknadene presenteres?

Det var tidligere inkludert felt i s√łknadskjemaet der s√łkerorganisasjonen skulle begrunne hvorfor prosjektet var viktig for dem. Feltene er n√• fjernet, men det betyr ikke at denne begrunnelsen ikke er viktig.  

Prosjektets forventede verdi for organisasjonen og de brukerne som organisasjonen representerer skal komme tydelig frem i s√łknadsskjema og prosjektbeskrivelse. 

I prosjektbeskrivelsen er det et eget kapittel som heter Impact hvor prosjektets forventede verdi og nytte for individ og samfunn skal utdypes, og det skal beskrives hvordan formidling og aktiviteter skal bidra til at prosjektet n√•r sitt fulle potensiale for nytte.  

I delen Implementation i prosjektbeskrivelsen skal organisering og administrasjon av prosjektet beskrives, og her er det presisert at det skal utdypes hvordan samarbeidet med s√łkerorganisasjonen skal foreg√•.  

I prosjektbeskrivelsens f√łrste del, Excellence, skal det beskrives hvordan brukergrupper/interessenter (stakeholders) skal bidra, b√•de i planleggingen av prosjektet og underveis, og her vil jo deres samspill med forskerne i definering av problemstilling v√¶re sentralt. I tillegg skal brukermedvirkning i prosjektet beskrives i et eget felt i s√łknadsskjemaet.   

Kommunikasjon med eksterne s√łkere i forkant av og underveis n√•r de utarbeider prosjektbeskrivelse og fyller inn s√łknadsskjema blir derfor viktig. Vi h√•per det kan bidra til at organisasjonens innsats og behov i enda st√łrre grad inkluderes i s√łknad og prosjektbeskrivelse.  

Er midlene fra Stiftelsen Dam offentlige midler?

Stiftelsen Dam er en privat stiftelse og midlene vi deler ut er ikke offentlige midler.

De som har vurdert s√łknaden min har tatt feil og er i tillegg veldig uenige. Hvorfor det?

I 2020 vedtok vi v√•re Retningslinjer for √•penhet. I motsetning til mange andre som deler ut midler og behandler s√łknader har vi valgt √• dele mye informasjon om v√•r s√łknadsbehandling. Vi deler b√•de karakterene og kommentarene til alle som har vurdert s√łknadene.

Veldig ofte er de som vurderer s√łknadene ganske uenige i sine vurderinger. Det er et kjent problem i slike vurderingsprosesser og noe vi har jobbet mye med. At de ofte er uenig betyr imidlertid at tilbakemeldingene som s√łkerne f√•r, kan sprike veldig og skape mye frustrasjon. Det samme skjer n√•r de som vurderer s√łknadene misforst√•r innholdet i s√łknaden eller g√•r glipp av viktig informasjon.

Vi mener likevel at de individuelle karakterene og kommentarene gir det riktigste bildet av vurderingsprosessen ‚Äď selv om det blir et rotete bilde. Tidligere sammenfattet vi en enhetlig tilbakemelding og ga bare info om gjennomsnittkarakteren ‚Äď slik mange andre finansi√łrer fortsatt gj√łr. Da fikk vi f√¶rre tilbakemeldinger fra s√łkerne, men neppe av den riktige grunnen. 

Vi jobber hele tiden for √• sikre s√• gode vurderingsprosesser som mulig (se dam.no/bedre-soknadsbehandling). Blant annet er vi i gang med √• utvikle et oppl√¶ringskurs for fagutvalgsmedlemmene v√•re og vi har begynt √• gi dem systematiske tilbakemeldinger p√• vurderingene deres. H√•pet er at det vil f√łre til at de tolker b√•de kriteriene v√•re og karakterskalaen v√•r p√• en likere m√•te (se dam.no/feedback). Likevel vil nok b√•de uenigheten og feilvurderingene vil nok v√¶re med oss i uoverskuelig framtid. 

Dette er ogs√• grunnen til at vi bruker flere uavhengige eksperter n√•r s√łknadene skal vurderes. I programmet Forskning bruker vi fem ulike eksperter som vurderer hver s√łknad helt uavhengig av hverandre. Slik f√•r hver enkelt vurdering mindre √• si.