Antibiotika til gravide – Påvirker dette barnas nevrokognitive utvikling?

Søknadssammendrag

Populærvitenskaplig sammendrag

Unødvendig bruk av antibiotika kan påvirke barnets nevrokognitive utvikling gjennom endring av kroppens normale bakterieflora. Dette er vist hos små barn som får antibiotika, men er ikke grundig nok studert hos gravide som blir eksponert for antibiotika. Opp mot 40% av alle gravide kvinner får antibiotika, men mange av indikasjonene for antibiotika under svangerskap er høyst diskutable: f.eks asymptomatisk bakterieuri, luftveisinfeksjoner, ulike profylakser og bakteriell kolonisering. Økt forståelse av langtidseffekten antibiotika kan ha på den nevrologiske utviklingen til barn som har vært eksponert for antibiotika i fosterlivet er derfor essensielt for å veilede klinisk beslutningstaking hva gjelder antibiotikabruk og for å beskytte helsen til både mor og barn. I dette prosjektet skal vi undersøke om antibiotika eksponering under graviditet er assosiert med barnets nevrologiske utvikling fram til 14-års alder ved å bruke et register basert kohort design. Vi vil bruke data fra en av de største mor-barn kohortene som fins på verdensbasis, Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBA) som inkluderer 114`500 barn og deres møre. Vi vil koble MoBa til Medisinsk fødselsregister, Reseptregisteret og Norsk pasientregister. Dette vil gi oss en unik mengde og variasjon av data for å sikkert finne hvem som ble eksponert for antibiotika, inndeling i ulike sub-grupper, samt for grundig å kunne justere analysene for aktuell konfundering. Vi vil måle nevrologisk utkomme både i form av nevrologiske og psykiatriske diagnoser fra Norsk pasientregister (f.eks ADHD, autisme, depresjon/angst, epilepsi, mental retardasjon, cerebral parese), samt symptomer/adferd basert på validerte skåringsskjema som brukes i MoBa. Vi vil gjøre subanalyser for grupper basert på eksponering for ulike typer antibiotika, antall antibiotikakurer. Vi vil også studere utfallene basert på hvilket trimester antibiotika ble gitt, samt om barnet fikk antibiotika også i nyfødtperioden. Vi vil bruke avanserte epidemiologiske metoder for kausal inferens og triangulering inkludert statistikk som vil minimere effekten av konfundering og skjevheter. Vi vil også gjøre en egen del-studie der vi kartlegger holdninger til antibiotikabruk under svangerskap blant norske allmennleger og fødselsleger, samt blant alle kvinner (ca 4500) som føder ved Haukeland universitetssykehus i Bergen gjennom et helt år. Sistnevnte gruppe vil bli rekruttert ved 6-ukers kontrollen etter fødsel ved den lokale helsestasjonen, og denne delen av prosjektet vil gjøres i tett samarbeid med brukerrepresentant og brukerorganisasjon. Prosjektet har potensial til direkte å kunne påvirke retningslinjer for antibiotikabruk til gravide kvinner verden over og til å forstå og forbedre ulike aspekter av barns nevrokongitive utvikling.