Eldre og antipsykotiske legemidler
I samarbeid med
SĂžknadssammendrag
PopulĂŠrvitenskapelig sammendrag
Det er betydelig forskrivning av antipsykotika til eldre i Norge. I 2020 fikk 31015 eldre forskrevet antipsykotika, mens antall eldre med psykoselidelse er anslĂ„tt Ă„ vĂŠre om lag 2600. Det er sannsynlig at disse legemidlene brukes “off-label” for Ă„ dempe psykiske plager, en bruk som det er god grunn til Ă„ stille spĂžrsmĂ„l ved. Det er viktig Ă„ sette sĂžkelyset pĂ„ antipsykotikabruk hos eldre, da eldre er sĂŠrlig utsatt for bivirkninger av disse legemidlene. Eldre personer fĂ„r hĂžyere nivĂ„er i blod av antipsykotika enn yngre pĂ„ samme dose. Mer kunnskap om alderens betydning for det faktiske nivĂ„et av legemidler i blod er nĂždvendig for Ă„ skreddersy legemiddelbehandling og gi persontilpasset medisin. Siden eldre i stor grad er utelatt fra legemiddelforskning, er det mindre kunnskap Ă„ basere anbefalinger pĂ„. Det er behov for Ăžkt kunnskap om behandling med antipsykotika til eldre, slik at leger vet mer nĂžyaktig hvilken dose som skal forskrives til eldre, og slik at flere eldre fĂ„r optimal effekt av sine legemidler kombinert med sĂ„ lite bivirkninger som mulig. Det er ogsĂ„ viktig at forskrivere fĂ„r mer kunnskap om bivirkninger ved bruk av antipsykotika, slik at man kan vurdere nytte mot effekt dersom indikasjonen ikke er sterk, og vurderer annen behandling. Bivirkningene av antipsykotika kan vĂŠre alvorlige, slik som Ăžkt risiko for fall, brudd og dĂždelighet. Behandling med antipsykotiske legemidler er indisert ved alvorlige psykiske lidelser. Mer kunnskap om betydningen av hvordan alder, kjĂžnn og genetikk pĂ„virker nivĂ„et av antipsykotika i blod, vil legge til rette for persontilpasset medisin i en sĂ„rbar pasientgruppe. Bedre behandling av alvorlige psykiske lidelser er et viktig satsningsomrĂ„de for RĂ„det for psykisk helse (RPH). Dette prosjektet er i trĂ„d med denne mĂ„lsetningen. RPH er ogsĂ„ opptatt av likeverdig tilbud pĂ„ tvers av aldersgrupper, og eldre med psykiske lidelser gis mindre tilbud i spesialisthelsetjenesten enn yngre. Eldre med psykiske lidelser er ogsĂ„ underrepresentert i kliniske studier bĂ„de nĂ„r det gjelder legemiddelbruk og annen behandling. Ved Ă„ analysere blodprĂžvesvar fra den stĂžrste databasen for psykofarmaka med over 250 000 prĂžvesvar bare for antipsykotiske legemidler, har vi unike muligheter til Ă„ gi nĂždvendig og ny kunnskap om antipsykotikabruk til eldre, som forskrivere av disse legemidlene har behov for. I vĂ„r studie bruker vi blodprĂžvesvar fra eldre personer, men brukergruppen bestĂ„r ikke bare av eldre, men en viktig gruppe er ogsĂ„ leger som forskriver disse legemidlene. Det foreligger dessuten ingen alderstilpassede referanseomrĂ„det for psykofarmaka og det er lite informasjon i kliniske behandlingsretningslinjer nĂ„r det gjelder eldre. VĂ„r studie vil bidra med viktig informasjon som kan legge grunnlag for bedre retningslinjer bĂ„de innen behandling med psykofarmaka generelt og behandling av psykose hos eldre spesielt.