Så “flink” at en blir syk?
Søknadssammendrag
Prosjekttema (på norsk)
Funksjonell perfeksjonisme kjennetegnes ved positiv drivkraft for å gjøre sitt beste og gjerne presse seg selv til yttergrenser for å nå ens mål. Drivkraften består også av en positiv forventning om å lykkes, og at målene er eller blir justert i forhold til evner og forutsetninger. Den dysfunksjonelle perfeksjonismen kjennetegnes derimot av svekket mestringstro, overdreven frykt for fiasko og angst for å mislykkes, fremfor forventninger om suksess, og liten fleksibilitet mot å justere prestasjonskrav til evner og forutsetninger. Karakteristisk er også mangel på glede over å nå egne mål og en tendens til å gruble over at målet ikke ble nådd raskere, bedre eller enklere. Det som virkelig utgjør det dysfunksjonelle elementet er at ting aldri blir «bra nok» selv om man når sine mål eller ambisjoner. Angsten for å mislykkes og ikke “gjøre det bra nok” kan i mange tilfeller føres tilbake til en angst for ikke å “være” bra nok. Nye utviklingstrekk kan peke mot at mange unge med gode psykososiale forutsetninger, materielle vilkår og prestasjoner på skole og andre arenaer likevel sliter med følelser av utilstrekkelighet, prestasjonskrav og kryssende forventningspress, og at dette kan forklare forekomsten av depressivitet, angst og spiseproblemer mer enn de tradisjonelle forklaringsfaktorer knyttet til sosial ulikhet, mobbing og konfliktfylte nære relasjoner. I det offentlige ordskifte omtales ofte dagens ungdom blant annet som ”de sykt flinke” og ”generasjon prestasjon”. Prosjektet gir svar på hvor mange som sliter med formelle eller uformelle prestasjonskulturer, om dette kan relateres til dysfunksjonell perfeksjonisme, samt psykiske vansker, slik som angst, depresjon, spiseproblemer og et dårlig forhold til egen kropp. Slik kunnskap er viktig i lys av en økende tendens til stress og psykiske helseplager, selv hos ungdom som ut fra sosioøkonomiske mål kan fremstå som ressurssterke. Kunnskapen er viktig også i lys av at omlag 20 % fortsetter å ha psykiske vansker over lengre tid. Studien gir også viktige kunnskaper om positive sider ved prestasjonskrav samt hvilke sosiale og psykologiske forhold som kan beskytte mot helseskade. Prosjektet vil gi et bedre kunnskapsgrunnlag og et bidrag til å belyse utdanningspolitiske og helsepolitiske spørsmål om tidlig spesialisering og talentutvikling, om hva som eventuelt bør gjøres for å dempe en uheldig prestasjonsorientert ungdomskultur og hvordan arbeid med talentutvikling kan integreres i mestringsbyggende og helsefremmende tiltak. Studien benytter både standard spørreskjemaer og et gjennomført erfarings/brukerperspektiv. Den praktiske nytteverdien av kunnskapen som genereres vil også synliggjøres og kan øke fordi resultatene gir grunnlag for å utforme og evaluere et fremtidig helsefremmende tiltak i skolen.