Innvandrerungdom og psykisk helse
I samarbeid med
Les mer om «Innvandrerungdom og pyskisk helse»:
psykologisk.no
Søknadssammendrag
Hovedvekten av norske studier som ser på psykisk helse blant unge med innvandrerbakgrunn har funnet at denne gruppen rapporterer større grad av psykiske plager sammenlignet med deres jevnaldrende uten innvandrerbakgrunn. Studier har også vist at de fleste innvandrergruppene i Norge bruker helsetjenester for psykiatri i mindre grad. Vi har per i dag ikke kunnskap om omfanget av psykiske lidelser i innvandrerbefolkningen, og vi vet heller ikke noe om hvorfor bruken av helsetjenester varierer mellom innvandrergrupper. Det vi imidlertid vet er at landbakgrunn, botid i Norge, årsak til innvandring og sosioøkonomisk status kan ha betydning for helsestatus og bruk av helsetjenester. Tidligere studier har i liten grad tatt disse faktorene i betraktning. Siden det er store variasjoner innad i innvandrerbefolkningen er det nødvendig at disse forskjellene gjenspeiles i forskning på innvandrerhelse. Målet med dette forskningsprosjektet er å øke kunnskapen om unge innvandreres psykiske helse og bruk av helsetjenester for psykiatri. For å oppnå dette vil vi analysere forekomsten av psykiske lidelser blant unge som har vært i kontakt med disse tjenestene, og kartlegge hvor mye de har brukt tilbudet. I tillegg har vi som mål å skaffe mer kunnskap om hvordan personer med innvandrerbakgrunn opplever møtet med helsetjenester for psykiatri. På den måten kan vi få informasjon om hvilke forhold som henholdsvis tilrettelegger for og hindrer bruk. Forskningsprosjektet vil kombinere kvantitativ og kvalitativ metode. Bakgrunnen for dette er at vi mener denne tilnærmingen vil gi den mest helhetlige innsikten i det vi ønsker å studere. For å se på utbredelsen av psykiske lidelser og bruken av helsetjenester for psykiatri vil vi bruke datamateriale fra Norsk pasientregister og Statistisk sentralbyrå. Registrene er koblet sammen, og dette gir oss muligheten til å se på hvilke psykiske lidelser som er vanlige i kontakten med helsetjenester for psykiatri og hvor mye disse tjenestene blir brukt. Fordi vi har informasjon om kjønn, alder, landbakgrunn, botid i Norge, utdanningsnivå, om personen er innvandrer eller norskfødt til innvandrerforeldre etc. har vi mulighet til å gjøre nyanserte analyser. For å få kunnskap om hvilke erfaringer brukere med innvandrerbakgrunn har gjort seg i møtet med tjenestene vil vi utføre dybdeintervjuer med personer som har vært i kontakt med helsetjenester for psykiatri. Å få mer kunnskap om psykisk helse og bruk av helsetjenester blant unge med innvandrerbakgrunn er viktig for å sikre at idealet om et likeverdig helsetjenestetilbud blir møtt. Uten kunnskap om målgruppen er det vanskelig å sette inn tiltak dersom man ser at dette er nødvendig. Resultatene fra dette prosjektet vil komme brukere til gode ved at man får kunnskap som bidrar til at man bedre kan tilpasse seg behovet til pasienter med innvandrerbakgrunn.
Søknadssammendrag
Populærvitenskapelig prosjektsammendrag
Hovedvekten av norske studier som ser på psykisk helse blant unge med innvandrerbakgrunn har funnet at denne gruppen rapporterer større grad av psykiske plager sammenlignet med deres jevnaldrende uten innvandrerbakgrunn. Studier har også vist at de fleste innvandrergruppene i Norge bruker helsetjenester for psykiatri i mindre grad. Vi har per i dag ikke kunnskap om omfanget av psykiske lidelser i innvandrerbefolkningen, og vi vet heller ikke noe om hvorfor bruken av helsetjenester varierer mellom innvandrergrupper. Det vi imidlertid vet er at landbakgrunn, botid i Norge, årsak til innvandring og sosioøkonomisk status kan ha betydning for helsestatus og bruk av helsetjenester. Tidligere studier har i liten grad tatt disse faktorene i betraktning. Siden det er store variasjoner innad i innvandrerbefolkningen er det nødvendig at disse forskjellene gjenspeiles i forskning på innvandrerhelse. Målet med dette forskningsprosjektet er å øke kunnskapen om unge innvandreres psykiske helse og bruk av helsetjenester for psykiatri. For å oppnå dette vil vi analysere forekomsten av psykiske lidelser blant unge som har vært i kontakt med disse tjenestene, og kartlegge hvor mye de har brukt tilbudet. I tillegg har vi som mål å skaffe mer kunnskap om hvordan personer med innvandrerbakgrunn opplever møtet med helsetjenester for psykiatri. På den måten kan vi få informasjon om hvilke forhold som henholdsvis tilrettelegger for og hindrer bruk. Forskningsprosjektet vil kombinere kvantitativ og kvalitativ metode. Bakgrunnen for dette er at vi mener denne tilnærmingen vil gi den mest helhetlige innsikten i det vi ønsker å studere. For å se på utbredelsen av psykiske lidelser og bruken av helsetjenester for psykiatri vil vi bruke datamateriale fra Norsk pasientregister og Statistisk sentralbyrå. Registrene er koblet sammen, og dette gir oss muligheten til å se på hvilke psykiske lidelser som er vanlige i kontakten med helsetjenester for psykiatri og hvor mye disse tjenestene blir brukt. Fordi vi har informasjon om kjønn, alder, landbakgrunn, botid i Norge, utdanningsnivå, om personen er innvandrer eller norskfødt til innvandrerforeldre etc. har vi mulighet til å gjøre nyanserte analyser. For å få kunnskap om hvilke erfaringer brukere med innvandrerbakgrunn har gjort seg i møtet med tjenestene vil vi utføre dybdeintervjuer med personer som har vært i kontakt med helsetjenester for psykiatri. Å få mer kunnskap om psykisk helse og bruk av helsetjenester blant unge med innvandrerbakgrunn er viktig for å sikre at idealet om et likeverdig helsetjenestetilbud blir møtt. Uten kunnskap om målgruppen er det vanskelig å sette inn tiltak dersom man ser at dette er nødvendig. Resultatene fra dette prosjektet vil komme brukere til gode ved at man får kunnskap som bidrar til at man bedre kan tilpasse seg behovet til pasienter med innvandrerbakgrunn.
Sluttrapport
Vitenskapelige publikasjoner og innsendte manuskript (siden oppstart)
Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology
“Psykisk oppvekst” rapport fra Rådet for psykisk helse